Først vil jeg bare påpeke at uttrykket "fri vilje" er egentlig ganske merkelig. Som om vilje kan være annet enn fri, men det er jo så innarbeidet i vår forestillingsverden at det like godt kan brukes for å hindre forvirring og misforståelser.

Filosofisk fri vilje er en ren paralogisme. Les Provo sitt innlegg i tråden EoT linker til. "det kan også forklares slik: du kan ikke velge hva du skal ville. Hvis du skulle kunne gjort det, så måtte du gjort det ut fra en en vilje til å velge akkurat det du endte opp med å velge – og hvor kommer da den viljen fra? Du låser deg fast i en uendelig regress i første skritt."

Neurologisk sett er også fri vilje bare en illusjon. Det er en kortikal (altså som skapes i hjernebarken) etterrasjonalisasjon av beslutninger som allerede er tatt i lavere områder av hjernen, og som vi ikke har noe kontroll over. Jeg'et er likesom bare en kortikal forestilling, som dypest sett ikke har noen overordnet funksjon, det er bare en iagttager overfor hva hjernen bestemmer. Men de er selvsagt kategorier mennesket er helt avhengig av for å kunne fungere.

Fri vilje er heller ikke, som Provo poengterte, relevant for spørsmålet om moralsk ansvar.