Hvilken: The Age of Reason av Thomas Paine

Hva: Paine er i Frankrike under den franske revolusjonen og frykter for livet sitt da Jacobinerne har mista det totalt. Så han starter på verket han ville skrive hele livet, men ikke ønsket å gjøre før han måtte, et forsvar av deisme og frontalangrep på han kaller "revealed religion" som han anser som fryktelig. Særlig tar han opp Kristen- og jødedommen og deres bøker.

Hvorfor: Jeg la min elsk på hans forrige bok og så han hadde skrevet om religion og tenkte.. Hvorfor ikke? Bringer han samme stil og "sassiness" tenkte jeg det ville vært vel verdt å lese.

Hvordan: Paine skuffer ikke. I første del går han igjennom logiske resonnementer mot Gud slik den fremstår i bibelen og hvorfor hele idéen om at dette er Skaperen er ikke noe annet enn fornærmelse mot den faktiske skaperen. Man kommer ikke nærmere Skaperen ved å pugge døde språk og lese tekster oversatt og endret i flere hundre år, man finner ham ved å undersøke og oppdage det skaperen har lagd. I del to går han løs på bibelen med eksemplar ved sin side og ødelegger autentisiteten til bøkene samt noe som helst innbilning av at tekstene forteller en sammenhengende historie som gir mening. Paine avslutter det hele med en ti siders konklusjon der han gir folk deng som får Sasha Fierce til å se ut som en kosebamse.

Åpningen hans sier det meste om hvordan han fortsetter, så jeg tillater meg å sitere det under.