Moral eller umoral i det å kjøpe sex? Vel jeg skal ikke ha noen sterke meninger om akkurat det, hva jeg mener er jo ikke vesentlig for diskusjonen likevel. For meg var det viktigst å få frem at horekunder er ikke en homogen masse av voldsutøvere som finner glede i å pine horer, voldta dem eller rane dem. At det også er mennesker som oppsøker horer fordi de føler de ikke får dekt sitt seksuelle behov eller behov for nærhet og intimitet på annet vis.

En ting som kanskje kan bidra til å se ting i et annet lys er at det i tidligere tider frem til slutten av 80 tallet eller frem til midten av 90 tallet var slik at personer som var på institusjon feks psykisk utviklingshemmede eller personer som rett og slett levde livet sitt på psykiatriske avdelinger som jo slett ikke var uvanlig den gang hadde rettigheter til dette med kjøp av sex. Sex var ansett som så viktig for alle mennesker at det som ikke klarte å ordne sex selv når de bodde og levde på institusjon, kunne via sin primærkontakt få hjelp til sexkjøp. Ofte fantes det botrenings fasiliteter for å forsøke å trene dem om opp å kunne klare seg utenom å være fulltids pasient, men ofte var disse botrenings hjemmene tomme el ikke i bruk. Der var det ikke uvanlig at pasienter fikk assistanse til å skaffe seg hore rett og slett. Og det var faktisk også slik at det var mulig å søke økonomisk bidrag for å kunne gjennomføre.

Det høres kanskje brutalt ut, men selv storsamfunnet mente da at alle hadde rett til et sexliv. Selv de som levde på institusjon, funksjonshemmede, kroniske syke og kronisk psyke.