Homofobien som endel har stikke ikke nødvendigvis så dypt hos dem.

Sto ikke frem før jeg var 18 år. Syntes ikke det var noen homoer som lignet på meg, og kjente meg ikke igjen i fremstillinger av homofile i media på den tida. Nå skal det sies at det var svært magert med fremstillinger før også, og de få som var hadde ofte et negativt fokus.

Hatet også meg selv og utseendet mitt og holdt på med selvskading og drakk med konstant til blackout.

Følte at hemmeligheten bare vokste seg større og større, tok liksom mer plass inne i meg.

Venna mine var småkriminelle tøffinger som ikke var de enkleste å diskutere følelser med selv om de var greie folk, så var de til dels ganske umodne når det gjaldt mye.

Endte opp med å flytte til Oslo for å studere etter et par år. Fikk meg etterhvert nye venner, mest på nett gjennom gaming etc faktisk.

Nå skal det sies at jeg vår åpen for vennene mine før jeg flyttet, men vi vokste også fra hverandre og fikk stadig mer ulike interesser.

Tror vennene dine vil tenke annerledes om homofile når de selv kjenner en. Da forsvinner gjerne mye av frykten og fordommene. Du er ung, så du har fremdeles mange sjansen til å bli kjent med nye og fine folk i livet som liker deg for den du er.