Hehehe, interessante spørsmål
Hvordan vil du beskrive din langsiktig motivasjon?
Har du fått deg nye mål i livet, eller endring på hvordan du burde leve? I så fall, hva baserer det seg på?
Jeg vil vel si at målene i livet har forblitt stabile. Eller, når jeg røyker kan jeg av og til tenke at jeg jo ikke trenger noe annet i livet enn bare akkurat det, at det jo er dritdigg å være alene og røyke. Jeg kan være singel og alene i leiligheten for alltid, så lenge jeg kan røyke. Men selvsagt vil jeg jo egentlig ikke det, og jeg lar det jo ikke skje. Jeg har kjæreste (som heller ikke er klar over omfanget av røykingen), bra jobb, OK lønn og alt det der. Jeg føler vel ikke at jeg har havnet der jeg ville enda, men det er ikke pga weeden. Den har bare vært en "følgesvenn" gjennom studier og diverse arbeidsplasser i diverse land. Men den langsiktige planen min er, og har alltid egentlig vært, ikke annet enn å bosette seg i solen når lønnen en gang tillater det med tanke på nedbetaling av lån osv. Og sitte i solen med føttene i sanden, røyke en spliff og ta inn atmosfæren i fulle åndedrag. Sammen med en likesinnet
Hvordan er ditt syn på mennesker generelt?
Altfor dypt spørsmål, heheeh. Hadde jeg vært høy, hadde jeg garantert hatt et utmerket svar på det der.
Hvordan føler du at du har utviklet deg intellektuelt mens du har vært høy?
Når jeg er høy tar jeg inn og forstår ting på en helt annen måte enn når jeg er edru, jeg har mye større interesse for ting og ser logiske sammenhenger jeg ellers ikke ser. Jeg er ikke typen som ser snakkende rosa prikker, og er usikker på om det i det hele tatt finnes folk som er sånn eller om dette kun er en TV-fremstilling. Men jeg ser skjønnheten i ting mye klarere, og har større glede av ting. Om det gjelder mitt eget yrke eller historie, humor, religion, matematikk osv osv
Det er derfor det er vanskelig for meg å gi helt slipp på gresset, for det gir meg så mye på denne måten. Men jeg trenger en måte å begrense meg på. Man kan ikke røyke hver dag, akkurat like lite som man kan drikke hver dag.
Sitat av
Lujei
Den eneste grunnen til at jeg er ute og sosialiserer meg er fordi jeg ikke vil bekymre dem som er nærmest meg og for å vise at jeg ikke har et problem. Jeg liker for det meste å sitte i min egen verden og meditere, filosofere eller se på dokumentarer. Det skal for det meste masse til å få meg utav huset, f.eks på fredagskvelder orker jeg ikke å gå ut pga jeg er sliten eller fordi jeg vil være hjemme og loke. Men dette pleier å ha en berg og dalbane effekt. Av og til har jeg en syk trang til å komme meg ut å være med venner og det er netopp da problemet er at mange er optatt eller har planer. Da blir jeg ofte deprimert og sitter hjemme og driver vekk tiden på masse piss. Etter å ha hvert så asosial er det også veldig vanskelig oppføre seg sivilisert med folk jeg ikke kjenner så godt. Igjen med mine nærmeste så blir jeg som Paulitious en av de som prater og får folk til og le, men da trenger jeg som oftest et par minutter til å kjenne igjen rytmen. Av og til får jeg også tendenser til at jeg må bevise noe for andre som da gjør at jeg later som jeg er mer sosial enn det jeg virkelig er. Noe som pleier å funke siden jeg ikke ser ut som en stereotypisk stoner, heller tvert imot.
Kjenner meg skikkelig igjen i det her. I "nede"-faser, møter jeg bare folk for å virke normal, og det er ingen som ville trodd at jeg er en stoner.
Sist endret av paulitious; 4. oktober 2011 kl. 22:33.