Som folk sier, ta imot psykolog tilbudet. Når du sier at du er typen til å si det psykologen vil høre kjenner jeg meg veldig igjen. Det tok 1,5 år for meg og jeg åpnet dørene bit for bit og tok hver bekymring for seg selv. Du har et stort mål, så da er det greit å sette seg heller flere del-mål. Dette med å gå til psykolog er som regel en god prosess hvor du får en som kan utfordre deg og hjelpe deg å prossessere tanker og følelser. Ikke vær redd for å si det til psykologen som det er uten å legge på noe filter. Jo ærligere du er mot dem, er du samtidig ærligere med deg selv.

Det er ingen skam å be om hjelp over hodet, men kan ofte være veldig dumt å ikke ta imot evt hjelp som byr seg. I verden er man både alene, men samtidig ved å skape relasjoner lever man sammen. Litt klønete setning, jeg er litt trøtt. Men tror du skjønner hva jeg mener, det er ingen skam å støtte seg på noen som tilbyr deg støtte. Du har bare godt igjen for det..

Er det lov å spørre hva slags sykdom det er snakk om? Bare nysgjerrig..

Lykke til, hjelpen er der men den krever arbeid fra både deg og den lyttendes part