Vi pleide å feste fiskesnøre på sånne klinker man banker på døra med, så lå vi å gjemte oss i nærheten mens vi dro i fiskesnøret så det banket på døra til huset.

Etterhvert endte flere opp med og stå å vente på innsiden av døra til det banket på igjen, for så og smelle opp døra så fort det banka på for og ta oss på fersken.

Og der var det fortsatt ingen og folk skjønte ikke en dritt.

Fiskesnørene er vanskelig og få øye på

Og vi holdt på og le oss ihjel før vi la på sprang.


Klassikern ringe på dører og løpe, gnikke isopor på vinduer og sprenge postkasser med kinaputter var også veldig vanlig.

Det er morro og se tilbake på det her nå som jeg begynner og dra litt på åra.