God aften til dere.

Jeg lurte på om det var noen her inne som har peiling på hvordan jeg best skal komme meg ut av det tomrommet jeg har kommet inn i, og setter stor pris på alle uttalelser fra folk som har peiling.

Jeg kunne like så gjerne ha kalt meg selv for Mr Benzo. Jeg går på 4 forskjellige typer benzo, og har gjort de i mange år, med unntak av noen nedtrappinger og perioder uten.

Nå står jeg på høye doser, og jeg prøver å legge til rette for en nedtrappingsplan, men jeg vet ikkje i hvilken rekkefølge jeg skal starte nedtrappingen.

Jeg står fast på følgende: Imovane 7,5 mg om kvelden. Rivotril - 4mg daglig. Valium 10 mg - 1-2 tabletter daglig. Sobril 15 mg- 1-2 tabletter daglig. Hvis denne kalkulatoren stemmer, så tilsvarer 7,5 mg Imovane 10 mg Valium, Sobril er omtrent halvparten av styrken av Valium, og 1 mg Rivotril tilsvarer 10 mg valium? Kom gjerne med innspill hvis jeg bommer her.

Ettersom listen over er ganske grovt beregnet ( det hender jeg tar mer ), så kan vi si at dersom jeg omregner alt til diazepam, så ligger jeg på kanskje 120-160 mg daglig.

Jeg går også på 100 mg Seroquel depot daglig.

Mange tenker at dette sikkert er en fantastisk rus, og at jeg har det som plommen i egget, men faktum er at jeg har blitt et grått spøkelse, som føler meg usynlig i samfunnet, og jeg er IKKE ruset. Jeg er bare deprimert, og kjenner sjeldent glede. Jeg kan ikke huske sist jeg lo. Jeg kan av og til få små latteranfall når sobril begynner å virke. Men de er også de jeg blir mest deprimert av. De, og kanskje Rivotril.

Jeg pleier å ha et ganske greit drag på damene, men nå er det sånn at jeg føler meg usynlig. Jeg ser også på kvikke folk som ler, har farge i ansiktet, og virker så levende. Jeg ser på dem med et savn. De er så langt, langt borte fra min verden.

Angsten min er verre enn da jeg ikke gikk på medisiner. Akkurat den greien der kan jeg mye om. Men jeg har en del spørsmål, og jeg lurer på om noen erfarne kan hjelpe meg.

1) Jeg vil slutte med alt. Hvilke medisiner burde jeg starte å trappe ned på, og hvilke burde jeg ha i siste fase?

2) Jeg merker at jeg ikke klarer å knytte bånd til folk på samme måte som før. Vanligvis er jeg en person som fort blir venner med folk. Selv om JEG ikke føler meg påvirket; Tror dere at andre merker det veldig på meg?

3) Jeg ser veldig sliten ut, og det plager meg. Gustent hår, poser under øynene, og langt, pistrete skjegg. Er dette medisinene som gjør?

4) Jeg vil gjerne trappe ned fort. Jeg har forstått at det ofte går veldig bra å ta et stort hopp i børjan. For eksempel hoppe ned til halvparten ( eller kanskje 70 % av daglig forbruk ), og at slutten skal trappes ned sakte.

5) Jeg vil gjerne komme tilbake til meg selv, og jeg vil gjøre dette raskt, men forsvarlig. Jeg har ikke lyst å dette om i epileptiske anfall eller gå rundt med en elektrisk hjelm på hodet. Dere som har vært der, vet hva jeg mener.

6) Tror dere at det er medisinene som gjør at jeg har blitt så "usynlig"? Det virker liksom som at gnisten og utstrålingen har forsvunnet fra meg.

Dette høres kanskje litt rart ut, men jeg synes faktisk at det å være avhengig og bruke høye doser benzo daglig, gir mye av den samme stemningen som når man røyker altfor mye cannabis daglig. Jeg gjorde det tidligere. Den flate linjen. Ikke glad, ikke trist. Bare en flat, kjedelig linje som gjør en person usynlig i samfunnet, på en måte. Snakker av egen erfaring her da.

Jeg får ingen rus av noen som helst benzo, og har egentlig aldri vært ute etter det heller. Jeg blir bare trøtt og veldig deprimert.

Er det noen som har lyst å dele sine erfaringer med meg? Kanskje det er mye jeg ikke forstår selv. Jeg er åpen for at jeg er i en tåke jeg kanskje ikke er klar over. Kanskje mange ler når de leser at jeg spør om andre mennesker merker det på meg.

Er det noen som kanskje ville ha kommet med forslag om hvordan jeg blir kvitt denne cocktailen? Hva begynner jeg med å trappe ned på, og hva avslutter jeg med?

Til info: Leger er ikkje eit alternativ å ta dette med. Jeg foretrekker heller å snakke med folk som har peiling av egen erfaring, og som har vært der selv. Jeg har fått forslag av leger tidligere, som ville ha tatt livet av meg.

Jeg setter STOR pris på tilbakemelding.