Kjempet mot B-mennesket i meg siden barndommen. Hatet morgenene når jeg skulle på skolen. Gikk ikke bra 1-3.årene på videregående heller for å si det slik. Faktisk kom jeg tidsnok på skolen bare første uka på de nye årene står på vitnemålet og jeg husker det.
Har aldri kommer forsent på jobb og har hatt turnusjobber.

Men nå er jeg voksen nok til å kanskje måtte inse at dette aldri blir borte. Nemlig at jeg sliter med å sovne og sliter med å stå opp. Jeg er så lei av å være Stein om morgenen!

Dette har vært prøvd over tid, men LIKEVEL kjemper kroppen seg tilbake til B-rytmen.

Jeg står opp tidlig (5-8 jobb, lege osv) blir da kjempe trett på dagen. Går hele dagen uten særlig energi. Føler meg som et ødelagt menneske.
Legger meg allerede 21.00 og sover da faen meg i 14 timer! Skjer hver gang. Jeg har også prøvd døgning, at jeg ikke legger meg 4 om natten men heller holder meg våken slik at jeg blir trett tidligere neste dag.

Kan fint komme meg opp 8-9 noen dager i strekk, men jeg blir så våken mot kvelden!! Etter 19 så er jeg lys.

Det er perioder der jeg har klart å våkne uthvilt kl 8-9.
Og jeg tror dette var grunnen
- vår og sol. Vintermørket var over, noe som er en glede hvert år.
- la om kostholdet pga vi ble desperate etter å bedre livet mitt. Litt sørgelig å bli totalt uten skole og jobb pga du sov.
Men dette med kosthold, hvor hysterisk skal man være? Jeg spiser aldri godteri. Det går i vanlig mat, som egg, grønnsak. Kaker til bursdager og av og til iskrem som jeg lager selv. Jeg kan ikke tro dette lille der tipper hele lasset?!

Er det noen her som vet om det er NÅR man legger seg ? Har hørt at kvaliteten på søvnen er best fra 23-01? Det du får deretter er halvveis. Men er det ikke antall timer som teller?

Vet virkelig kroppen hva klokka er? Jeg har hørt om organuret. Med andre ord, kroppen vet hva klokka er. Men sp finner jeg det heller ikke helt logisk. For hva skjer om du drar til Amerika da liksom?