Sitat av
Anonym bruker
Godt innspill! Takk!
Min mor har vært nokså kontrollerende og kritisk gjennom oppveksten. Jeg tror hun gjorde sitt beste og intensjonene var gode. Hun reflekterte bare ikke nok over hva hun gjorde og hvordan det kan påvirke meg i lengden. Jeg ble, blant annet, ofte sammenlignet med andre barn, påpekt i å være lat og egoistisk. Mange sinneutbrudd i dette forholdet.
Faren min, tror jeg, er en dypt usikker person. Utpå vil han fremstå som en fyr laget av den sterkeste stållegering. Han liker å påpeke at han har jobbet og slitt som en maskin hele livet. "10 timer fysisk arbeid per dag er lite, jeg jobbet 16 timer i døgnet fra jeg var 15" osv i den duren. Ikke er han redd hverken man or beast. Psykisk helse eksisterer ikke for denne mannen, der er en datamaskin som kjører på testosteron oppi hodet hans. Jeg mener at alt dette er en fasade for å skjule hans sanne natur. Han har også en fiksasjon på å være ærlig, 'løgn' er hans trigger-ord. Jeg tipper det stammer fra at han har løyet til seg selv hele livet, underbevisstheten han reagerer med raseri på 'løgn'.
Med disse "omsorgs"personene så er det vel ikke veldig rart om du har fått lav selvfølelse, og at forsvaret ditt har gått ut på å være sterk/kynisk og distansere deg fra/ heve deg over andre. Prøv å forstå denne reaksjonen i stedet for å fordømme den hos deg selv. At du føler disse tingene betyr ikke at du må handle etter dem.
Godt at jeg har gjennomskuet dem for mange år siden og valgte å kun høre på meg selv.
Det er veldig bra, men å gjennomskue det kognitivt er halve jobben. Veldig god start, da. Vi anbefale deg å snakke med en psykolog om dette jeg, tenker det er en ganske vanlig problemstilling å komme dit med.