Hvordan kan du hjemle dette juridisk? Skal man tvangsmedisinere etter overgrepet dersom overgriperen ikke samtykker? Det er også et prinsipp i straffegjennomføring at når man har gjennomført straffen sin har man gjort opp for seg. Hva skal da skje etter straffen er gjennomført? En kjemisk kastrering må følges opp og godtas for at overgriperen for å potsensielt ha effekt.

Meldeplikt kan gis i prøvetiden, men ikke etter det, da må vi evt snakke tvungen psykisk helsevern, og da må det konkluderes med at overgriperen nærmest ikke er tilregnelig og en fare for seg selv eller andre (liv og helse) og selv da er det strenge kriterier. Selv når overgriperen selv vedkjenner seg og utrykker at h*n ønsker å begå nye overgrep er det vanskelig å få til dette og politiet kan ikke gjøre noe siden ingen handling har skjedd. Man kan hvertfall ikke straffe/beskytte noen på slike uttalelser i lengre tid.

Varsling av nabolaget? Ytterligere stigmatisering? Represalier? Neppe lovlig og det ville brutt all form for taushetsplikt behandler, politi eller straffegjennomføringsetat.

Jeg høres mulig ut som djevelens advokat, men vi må aldri komme dit at vi forfølger mennesker på denne måten og kaster bort all form for etikk fordi vi synes en handling er forkastelig. Det er ikke en enkel diskusjon. Jeg tror fokus og ressurser innenfor gjennomføringen av straff er veien å gå. Men det fordrer at vedkommende faktisk erkjenner handlingen, og det tror jeg også er sjelden.