Nettopp fordi det er forbundet med et stort tabu å føle seg seksuelt tiltrukket av barn, er jeg rimelig sikker på at det ikke finnes noen tall på eksakt hvor mange dette gjelder i Norge. Jeg vil derimot argumentere, at dersom det er slik at kun 1% av de pedofile i Norge begår overgrep, så sitter det en relativt stor del av befolkningen der ute og føler seg veldig marginalisert/uthengt av samfunnet forøvrig - og som mest sannsynlig hadde satt veldig stor pris på mer åpenhet og en sunnere debatt rundt dette.

La oss si at disse sexdukkene som fremstiller barn faktisk har en positiv effekt, at de reduserer antall overgrep mot barn, ettersom pedofile får et utløp for fantasiene sine gjennom å bruke disse - burde vi ikke da støtte dette fullt og helt fremfor å dømme det nord og ned som ekkelt og frastøtende? Nå vet vi jo ikke om effekten bruken av disse dukkene har, men jeg syns det blir litt for lettvint å kategorisk avfeie dette som noe ekkelt og frastøtende man vil ha seg frabedt. Uten sammenligning forøvrig - vi syns heroin er noe dritt som ødelegger familier og liv, men vi vet likevel at det kommer til å finnes mennesker der ute som vil ha heroin - er det da riktig å kriminalisere heroin? En annen debatt, så ikke meningen å ta den her, men potensielt er prinsippene det samme (forutsatt, selvsagt, at en eventuell legalisering av disse dukkene ikke øker antall overgrep mot barn).

Ettersom det finnes land hvor disse dukkene ikke er ulovlig burde det jo ikke være umulig å kunne måle en effekt på et eller annet vis. Problemet er vel å komme i kontakt med brukere, ettersom temaet er så tabubelagt.