Hva med en verden der vi unge innser at vi er vranglært? Samfunnet vi lever i (jaja «we live in a SOCIETY» cringe iknow) er så langt fra naturtilstanden at hele værden holder på å bli gal under presset fra «the man» (kapitalen, «presten» og «staten, mener ikke det helt som det tas på første øyekast menmen).

Alle de sosiale konstruktene som vi lener virkelighetsoppfatningen vår på er like mye fantasi som wresteling, måten vi oppfatter verden rundt oss er kayfabe, det «eneste» man trenger å innse er at vi lever alle i hver vår subjektive «simulasjon» om hvordan hverden mest sannsynelig ser ut, og dette er ekstremt påvirket av perspektivet man danner ut i fra hvordan man blir lært å se på verden.

Dette betyr selvfølgelig ikke at ingenting er ekte, naturen fungerer etter «strenge» lover som man (så vidt jeg vet) ikke kan bryte uten enorme mengder energi og innsats.

Når det kommer til samfunns vitenskapen har vi derrimot full frihet til å tolke den slik vi vill, det er selvfølgelig lurt at folk flest er sånn ca enige om hva som er «virkelig», men poenget er at det eneste man trenger for å endre slikt er å bli enige om en annen måte å se det på. Livet er ikke evig og det er helt sinnsykt å innse hvor langt «vranglæren» har satt seg i sinner vårt, folk drømmer reklame og jobber seg hjel og mister menneskeheten sin i møte med irrasjonelle krav til oppførsel og holdninger fra kapitalkreftene og presteskapet.

Fri ditt sin og bli en god dude.

(Liten rant jeg vet, mediterte til «good thoughts, bad thoughts» av funkadelic mens jeg hadde feber, men det er faktisk det nærmeste jeg har kommet et skikkelig svar på hva meningen med livet er, så anbefales (feber optional))

Kan være lurt å påpeke at jeg er fullt klar over hvordan det høres ut det jeg skriver, mene er i et mood så sånn er det, sjekk ut den big think vidden om intellektuell «dark matter», kan ikke helt forklare hvorfor men det skrur på svært spennende lyspærer i den føkka skolten min i alle fall.