Men det du ikke vet, er at Hvermansen og vitenskapsfolk (da spesielt naturvitere) har en helt forskjellig definisjon av "teori".

Hvermansens definisjon er noe ala: Løse tanker om et tema.
Dette blir innen vitenskap kalt hypotese.

Mens innen vitenskap er det noe ala:
Det er en hypotese, som hittil ikke er motbevist. Mange av disse teoriene er veldig godt bevist.

Du kan se på relativitetsteorien (her ei røre av begge to):

• Den har da gitt os atombomben og kjernekraft (atombomben hadde vi kanskje klart oss fint uten). Den forutsier hvor mye energi, en f.eks. kan få ut av 1 kg [sup]2358/sup]U (uran), og det stemmer.

• Den sier at tiden går saktere inne i et objekt i høy fart. Noe som vi også har målt.

• Den sier at ikke noe, bortsett fra fotoner, som ikke har masse, kan gå så fort som lysets hastighet i vakuum (299 792 458 m/s). Fotonet er den partikkelen som "bærer" elektromagnetiske bølger (radio, mikrobølger, IR-lys, synlig lys, UV-lys, røntgen og gammastråler).

• Den sier at tiden går saktere, der gravitasjonen er sterkere. Noe som er godt bevist, bl.a. med atomur og flyreiser. Atomur er klokker, som er så nøyaktige, at det er snakk om de går noen få sekunder feil etter de har stått og gått i milliarder av år. Altså etter et år, så er den fortsatt innen milliardedels av et sekund. Denne kunnskapen er også brukt i GPS-satelitter.

• Den sier at et objekt med en masse, vil bøye/strekke rommet og tiden rundt dette objektet. Ved dagligdagse objekter ser en ofte ikke dette. Men ved veldig massive objekter, så er dette observert gang på gang. Dette er faktisk det første beviset på Einsteins generelle realtivitetsteori. Der en så en stjerne flyttet på seg, fra et kjent punkt under en solformørkelse. Lyset fra stjerna ble bøyd av solens gravitasjonsfelt. Ikke mye, men det stemte akkurat med det ligningen til Einstein forutsa.
  
  Senere har vi også sett dette mange ganger i universet. Da lyset fra en galakse eller galaksehop (et ord på en klynge galakser, en galakse er det samme som f.eks. melkeveien (som består av ca. 300 milliarder stjerner, der en av disse stjernene er solen), har blitt forvrengt til deler av en nesten sirkulær form av en annen galaksehop foran. Altså vi ser deler av lyssirkler rundt galaksehopen. I ett tilfelle jeg har kanskje sett, så har en faktisk så og si klart å lage et bilde av galakse(hopen) bak, ved å bakoverregne med Einsteins teori.

• Den forutså svarte hull. Einstein trodde ikke svarte hull var noe reelt, bare en pussig sak ligningene hans hostet opp i visse situasjoner. På 70-tallet observerte vi for første gang, det som aller mest sannsynlig er et svart hull. Det er i stjernebildet Cygnus (svanen), og det svarte hullet har navnet Cygnus X-1. Man oppdaget det med, at en så en supermassiv stjerne 30 (+/-10) antall ganger større masse enn solen, som gikk i bane rundt noe usynlig med en masse på 15 (+/-1) ganger solens masse. Dette så en via doppler effekten.
  Senere har en funnet supermassive svarte hull i sentrum på nesten alle galakser undersøkt. I sentrum av melkeveien er det funnet ett med en masse på 4 millioner ganger solens masse. Dette objektet heter Sagittarius A (Sagittarius = stjernebildet skytten).

• Den har forutsagt gravitasjonsbølger, som endelig ble bevist i fjor.

Det er sikkert mye mere innen det Einstein kom med. Men de to teoriene har enda ikke noen elementer, som er motbevist! Men en har heller ikke bevist alle aspekter en kan regne ut. Etter det jeg har skjønt, så kan en kanskje koke ut flere saker ut av de ligningene Einstein kom med.

Her har du et bilde av universet, som viser hvordan massive objekter bøyer lys. Legg merke til de bøyde lysstrekene, som ser ut som en liten bit av omkretsen til en sirkel.

HST-Smiling-GalaxyClusterSDSS-J1038+4849-20150210 [Public domain], by NASA/ESA, from Wikimedia Commons



Men for hvert forsøk på å motbevise en gitt teori fra en ny vinkling, som har feilet, så står den teorien stødigere og stødigere. Kommer det data, som sier noe annet. Så blir vitenskapsfolk glade, for da må en finne ut noe nytt. Men med dagens teorier, så blir antageligvis den nye teorien den samme som dagens. Bortsett fra i ekstreme situasjoner. Du kan sammenligne dette med Newtons gravitasjonslov og den generelle relativitetsteorien. De to sier det samme, (hvis en ser bort i fra den fjerde dimensjon, som er tid), ved forholdene en ser i vårt solsystem, bortsett fra den litt merkelige banen til Merkur rundt sola. Den blir påvirker av for sterkt gravitasjonsfelt, så en må bruke den generelle relativitetsteorien.
Men Newton sin lov, fungerer helt fin hvis en skal sende en doning til Månen, Mars, Jupiter eller Saturn for den saks skyld.


Ja, vi har et ganske godt bilde på hvordan universet ble til. Vi vet ganske nøye hvordan det var ca. 0,00000000001 sekunder etter "the big bang".
All den massen i universet kommer fra energien i dette smellet. Massen er da dannet etter formelen E=mc². Så en setter massen i kg på all materie inn i denne formelen, så legger man til energien en finner i universet (diverse stråling). Da kommer man til den energien universet er dannet av. c=lysets hastighet i vakuum i den formelen.
Så har en regnet ut hvordan universitetet har utvidet seg etter fysiske lover. En har brukt kvantefysikk og til dels relativitetsteori, som her sier noe om hvorfor universet ikke ble en homogen masse av ståling, hydrogen og helium i sin nesten begynnelse. Men altså at masse (hydrogen og helium) begynte å klumpe seg samme på grunn av gravitasjon. Hydrogenet samlet seg til slutt til stjerner. Disse stjernene brant opp hydrogenet og til dels heliumet de fikk tak i, og dannet de tyngre grunnstoffene frem til jern i sin fusjonsprosess. Når stjernen døde, og eksploderte i en supernova, så ble alle grunnstoffene tyngre enn jern dannet. Så du, jeg og alt rundt oss er i hovedsak dannet av materie kokt opp i en eller flere stjerner, som eksploderte for en del milliarder år siden. Vakkert spør du meg!

Når du skrur på en FM/AM-radio, og setter stasjonsvelgeren på et sted med hvit støy (susing og spraking). Så er faktisk noen få prosent av den støyen, en rest av strålingen fra "the big bang", som har blitt strekt sammen med utvidelsen av universet til de radiobølgene vi kan høre. Disse stålene var antageligvis etter min logikk opprinnelig gammaståler og røntgenstråler, som har strekt seg til UV-lys, synlig lys, IR-lys og til slutt mikrobølger og radiobølger.
Disse mikrobøkegene og radiobølgene har vi faktisk tatt et bilde av, over det observerbare univers. Det merkelige er, at dette bildet stemmer veldig bra med det teoretikere har sagt, og det datamaskin simuleringer har vist.
Så nei, det er egentlig ikke mye tvil om det meste innen "the big bang theory"!

Her har du bildene av denne mikrobølge-/radiostøyen fra satelitten Cobe.
- Bilde 1 viser doppler effekten av bakgrunnsstålingen av at jorden går rundt solen, eller at solen går i bane rundt sntrum av melkeveien.
- Bilde 2 viser bakgrunnsstrålingen da dopplereffekten er regnet vekk ifra signalene. Men den røde horisontale streken er stråling fra Melkeveien.
- Bilde 3 så er strålingen fra Melkeveien fjernet.

CMB temperature at 53 GHz (COBE satellite, 4-year DMR dataset) [Public domain], by The COBE datasets were developed by the NASA Goddard Space Flight Center under the guidance of the COBE Science Working Group., from Wikimedia Commons

Her er et annet bildet av det samme som det siste, men mye høyere oppløsning, på grunn av nyere teknologi.
Dette bildet viser da også en temperatur på bakgrunnen i universet. Der gjennomsnittstemperaturen er -270,42452 grader C (2,72548 ±0.00057 grader K), men dette vil si at er mørke blått er -270,42509 grader C, og det som er rødt er -270,42395 grader C.
Dette er egentlig så utrolig vakkert!!!

Ilc 9yr moll4096 [Public domain], by NASA / WMAP Science Team, from Wikimedia Commons