Jeg klarer bare ikke å forstå hvordan noen orker å engasjere seg så lenge byen er full av reklameplakater, søppel, asfalt, møkkete betong og generell arkitektonisk tortur. Tenk deg at du vandrer rundt i kloakken og står i dritt til knes. Så slipper kompisen din en sur smyger. Bryr du deg? Merker du den overhode? Det er fortsatt ufint, ja, men det er jo litt forskjell på en fjert i kloakken og en senga, er det ikke? Og det er jo mest tagging der byene generelt er styggest og tristest. For meg er tagging mer et symptom på forfall enn et problem i seg selv.

Dere som irriterer dere over tagginga, hvordan klarer dere egentlig å sile den ut fra all den andre støyen? Jeg vet det finnes unntak; det ene trafoskuret langs en ellers fin tursti som er bomba, denslags synes også for meg. Men de fleste steder er tagginga liksom bare en liten sigarettsneip på ei søppeldynge. Dynga hadde sikkert vært mindre ille uten den sneipen, men av alle steder å begynne...?