View Single Post
Hei,

Da har jeg prøvd MDMA for første gang.
120 mg + 60 mg et par timer i etterkant.

Sov litt dårlig natten i forkant, og kom inn i settingen uten å være helt der jeg ønsket å være.
Litt sliten og ikke helt i kontakt med følelseslivet.

Snakket litt løst og fast før jeg tok den første dosen på 120 mg.
La meg ned og hørte på musikk, plutselig kom det en sterk god-følelse i kroppen. Kjenner meg litt redd da jeg ikke helt vet hvor den skulle stoppe. Den stopper på et behagelig nivå, skulle kanskje ønske at den tok meg enda lengre, for jeg kan fortsatt kjenne mye angst og hardhet i kroppen. Senere forsvant jeg ganske dypt inn i noe, kan nesten lure på om jeg sovnet, om jeg gjorde det kjennes det veldig bortkastet.

Så blir jeg tatt på av terapauten og vi har en samtale der jeg kjenner at alt bare renner ut av meg mens han lytter. På en måte godt å få sagt en del, men jeg sier ingen ting jeg ikke har tenkt på fra før. Jeg har jobbet såpass mye i terapi før at jeg får ingen åpenbaringer av dette. Det var interessant, men kan ikke si så mye mer om det. Jeg har på en måte klart å kvitte meg med mye skam og vegringen for tanker i forkant av denne opplevelsen, men jeg kan tenke meg det ville vært veldig meningsfylt om jeg ikke var på det stadiet.
Det kunne nok vært en snarvei for og åpne seg opp for mye.

Snakker litt etter rusen har gitt seg. Jeg kan stille spørsmål og si ting jeg vanligvis ikke ville spurt om.

I etterkant blir jeg liggende og tenke lenge på sofaen etter opplevelsen er over. Var kanskje på dette tidspunktet jeg kom tettest på meg selv.

Alt i alt var det en interessant opplevelse, men jeg kan ikke nekte for at jeg ønsket mer ut av det.
Hadde trodd tryggheten jeg følte under MDMA skulle være enda sterkere.
Er litt irritert på meg selv at jeg ikke klarte å legge det bedre til rette i forkant av opplevelsen.
Tanken var å gå meg en lengre tur og gjøre litt yoga, noe som kan åpne meg opp.
Var nok litt engstelig kvelden i forkant, noe som førte til dårlig søvn.
I stedet startet jeg på et litt dårlig sted med et ønske om at MDMA skulle dra meg hele veien. Det gjorde det ikke.

Jeg ønsket i langt større grad og gå i oppløsning, kjenne mer på det vonde som er godt begravet i sinnet.
Ønsket å gråte og være sint, i stedet føltes det ganske trygt og greit, men med sterke rester av angst og stivhet.

Jeg kommer til å la det ligge en liten stund for å synke inn, og så ønsker jeg nok å prøve et mer utfordrende psykedelika ved en senere anledning.