View Single Post
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Burde jeg skamme meg og lyve eller kan jeg være ærlig når venner og bekjente spør hvor det har blitt av meg i det siste?
Vis hele sitatet...
Når du bruker sterkt negativt ladde ord som skam og løgn om å ikke være åpen, så virker det som om du føler du har en plikt til å fortelle. Det er mye i privatlivet vi ikke forteller om i lunsjen, uten at det betyr at vi skammer oss over det eller er uærlige og løgnaktige. Det er flott at psykisk helse har blitt mindre tabu, men du har ikke noen moralsk plikt til å fronte den kampen midt i en sårbar periode. Jeg tenker du burde legge helt vekk tanken på hvem du burde si hva til, og heller spørre deg om det er noen du tror det kunne vært bra for deg å snakke med. Det er det bare du som kan avgjøre, men jeg kan si litt om mine tanker og erfaringer rundt det.

Å fortelle de nærmeste rundt deg at du ikke har det bra, gjør det mulig for dem å gi omsorg og støtte. Folk liker stort sett å få lov til det. Noen takler imidlertid dårlig å snakke om vanskelige ting, og kan bli stresset og trekke seg unna. Dette handler om deres problematiske forhold til tema, og ikke om deg. Alle har hørt om dem som går i bue utenom den sørgende naboen når de møter dem på butikken. De gjør det for å beskytte seg selv mot sine egne vonde følelser, ikke fordi de har noe imot personen. Ved å fortelle litt om gangen, finner du fort ut hvilke kompiser som er "gå utenom"-personer og hvilke som står støtt i samtalen også når ting ikke er plankekjøring. Du trenger ikke å begynne med hele historien, kast ut en prøvesetning og se hvordan de tar det. Tung periode, møtt veggen osv er eufemismer de fleste takler.
Diagnosene angst og depresjon tror jeg heller ikke er spesielt belemret med fordommer. Innleggelsen kan du kanskje spare til de som kommer videre til neste runde. Det går an å si rehabiliteringsopphold eller noe sånt i stedet for psykiatrisk innleggelse, om du er redd det gir litt feilaktige assisoasjoner om tvangstrøyer og galskap.

Akkurat nå tenker jeg du bør fokusere på hva som er bra for deg i den situasjonen du står i. Hva du skal si på nærbutikken eller i jobblunsjen trenger du ikke bestemme nå, forhåpentligvis er du på et bedre sted når det er aktuelt. Akkurat nå kan du snakke med dem du ønsker å snakke med, alle andre kan vente.