God morgen nybruker! Da jeg leste din første post i innlegget ditt, føltes det ut som at noen hadde beskrevet min situasjon. Jeg har fått diagnostisert PTSD kompleks type (CPTSD), og har gått i behandling hyppig de 4 siste årene. Alt ifra mindfulness, psyokoterapi, EMDR og har også deltatt på et kurs utviklet av spesialister på Modum Bad kalt Tilbake til nåtiden.

MDMA var det som til slutt fikk taket på det som satt innerst, og jeg fikk snakket om det med en nær venn. Det ble selvfølgelig overdrevet brukt en liten periode for flere år siden, og det resulterte i at det stoffet ikke har noe effekt på meg idag.

Cannabis har vært en god kompanjong i gode tider, men har en mistanke om at det også er den som har gjort de dårlige tidene alvorlig dårlig. Er en god stund siden det ble kuttet helt ut, og andre stoffer som benzo og amfetamin brukes ekstremt sjeldent. Opiater har også vært en viktig del av kostholdet, men det eneste jeg har lært er at det finnes ingenting du kan putte i deg som løser noe som helst av problemer en har, desverre..

Falt ut av arbeidslivet i begynnelsen av 2019, og har prøvd det meste for å komme tilbake i noe som helst form for arbeid, uten hell. Har på en måte akseptert at det kommer til å være sånn, og har prøvd å heller lære meg å leve med det, men etter en liten opptur følger en aggresiv nedtur, ilag med suicidale tanker og farlig adferd. Tenker at det hadde vært mye bedre å få slippe flashbacks og stiv og øm kropp, sluppet belastningen av å gå i behandling, rett å slett har livet blitt en form for en fiende.

Har restaurert en gammel sykkel nå, og det hjelper meg mye å bare kunne sykle rundt i gatene jeg er oppvokst i. Kjenne på frisk luft og slite ut kroppen. Trening fungerte til en viss grad i over ett år før jeg møtte veggen og ikke lenger var i stand til det. Høres kanskje merkelig ut, men om noen hadde fortalt meg hvordan denne driten kunne påvirke hele livet på en så heftig måte, hadde jeg aldri trodd i min villeste fantasi at det var mulig.

Har desverre ingen gode råd til deg, utenom å prøve på rekvisisjon fra fastlege til DPS/behandler/psykolog, da har du iallefall en mulighet, for det å kunne ri av seg noe sånt som dette av seg selv, med eller uten rusmidler er etter min erfaring, umulig. Da måtte det isåfall vært en overdose...

Har forresten hatt gode perioder etter psykadelika, både med heroiske doser i tillegg til mikrodoseringer. Foretrekker selv norsk spiss fleinsopp, da LSD aldri klarer å trenge dypt nok inn, uansett dosering helt fra mikrodosering, og fra 300ųg og helt opp mot og over 1200ųg. Får noen flotte dager i ettertid altså, men hverdagen kommer for en dag etterhvert. Spiser også sunt, variert kost, 5 om dagen, 6 om natten osv

Ikke meningen å ta motet ifra deg på noen som helst måte, men du er ikke alene! Ta en dag av gangen, alle de andre dagene tar du når de kommer

Og vil anbefale kurset Tilbake til nåtid! Det har blitt en redning å bla litt i boken med samme navn når det står på som værst

Og å spille gitar! Det er kanskje det beste forslaget, iallefall det som er min go-to når valget står mellom død eller fordervelse. Er ganske sikker på at det er de trefjølene med strenger som gjør at jeg fortsatt er her.

Ønsker deg alt godt på din vei, og håper du kan klare å tråkle deg igjennom livet, selv om det kanskje føles som å forsøke å springe ifra noen på en tredemølle

Peace!