Flokkdyrteorien kan forklares evolusjonistisk rimelig enkelt: De av oss som var flinke å kommunisere med hverandre tidlig i utviklingen vår dannet solide samfunn, og solide samfunn hadde større sannsynlighet for å overleve de vanvittige kravene naturen stilte til oss. Følgelig videreførte menneskene (apene er nok mere presist) med kraftigst biologisk drivkraft til å kommunisere genene sine. Det finnes flust med vitenskapelig dokumentasjon som viser hvor dårlig mennesker håndterer isolasjon, så kommunikasjon er en totalt integrert del av biologien vår med alvorlige konsekvenser dersom neglisjert.

Med de biologiske drivkreftene som basis kan det også forklares psykologisk, noe ala det Relevant skrev over. Kommunikasjon potensierer og virkeliggjør følelser på en måte få andre ting kan: Vi trenger å vite at andre mennesker føler det samme som oss, enten det er glede eller sorg. Mennesket har utviklet seg til å bruke negative følelser som drivkraft for å utvikle seg, som i praksis betyr at alle mennesker lider - og som vi alle vet er lidelse nærmest utålelig om man ikke får kommunisert med andre som forstår hva du går gjennom.