Leste gjennom en del her, altså, hvorfor er det så mye forskjellig info? Psykopat er noe man blir født som, mener at hvis man blir såkalt psykopat kalles det sosiopat. Og forskjellen her er at sosiopater er lettere å avsløre og mindre tålmodig. Og ikke alle psykopater blir mordere.

Hva tenker dere om introverte personer? Jeg for eksempel, skulle ønske jeg likte folk bedre. Men jeg synes oftest det er bare mas. Ikke alltid, men litt for ofte. Er vi ikke sosiale dyr? Hvorfor er noen av oss så tilbaketrukket? Jeg vil være sosial, men likevel blir jeg så fort mettet på mennesker.

Dette med tanker. Depresjon beskrives som utmattelse, psykisk og fysisk, økt tretthet, men jeg har veldig lett kropp og energien der den skal. Det er bare humøret som kan være ustabilt. Men da tenker jeg, hvordan vet vi om det egentlig er depresjon? Det kan hende jeg bare har dårlig personlighet? Eller det at jeg ikke lenger ser vitsen i å stå på like mye lenger, kanskje det bare er realisme? For kloden har faktisk flere mennesker enn jobber, men jeg kan jo stå på mer og gjøre noen forsøk, men da innebærer det at jeg også må tro at jeg er såpass spesiell at jeg kan da.

Har også observert en del. Jeg har ett søsken som jeg deler begge foreldre med. Så to yngre som er en annen far. Jeg og min hele, har begge slitt sosialt, er introverte, har slitt med diverse som ticks. De andre har ikke så mye slik. Oppvokst hos samme mor. Så da kan man se, fakter kommee selv om du ikke lærte dem i oppveksten.

Skrev ikke dette fordi det skal handle om meg, men fordi jeg syntes tråden var interessant og jeg lurer på det samme selv.