Kristendommen må være en av religionene hvor kriteriene for tilhørighet har endret seg mest. Opprinnelig var det en mysteriereligion som konkurrerte med flere tilsvarende og lignende (empiriske) religioner under det romerske imperiet rundt det vi regner som år null. Mye av tradisjonene og mytene er stjålet, fra for eksempel Dionysos-kulten og mithraismen, men den har allikevel en del særegenheter.

Man er kristen hvis man lever i tråd med Jesu lære. Denne læren går blant annet ut på å oppgi, ikke bare materielle goder, men den materielle verden generelt -- en verdensforsakende kamp mot kjødet og begjæret.. Gi fra deg alt du eier, bryt kontakten med familien og gi slipp på alt og følge den smale vei -- å følge Kristus. Få ting er altså mer ironisk enn å se det fete borgerskap konfirmere deres barn.

Den offisielle kristendom har ikke egentlig vært kristen siden få århundrer etter Jesu fød, og vi har nok ikke hatt noen kristne på flerfoldige århundrer (foruten, med EoTs ord: I europeisk sammenheng blir dette kanskje med unntak av Irland (og andre insulære områder ikke underlagt de første statene, eller med tradisjoner tilbake til Romerrikets erobringer) frem til 1100-tallet, samt tidlig skandinavisk og islandsk kristendom. Disse klosterkulturene hvilte tungt på de eremittiske idealene, og ser derfor heller ikke til å ha falt i umiddelbar konflikt med de hedenske kultene (så ble de også uglesett av de kontinentale statskultene))

Å sammenholde den kristne Gud Fader med den gammeltestamentlige Yahweh er også ganske merkelig. Abrahams gud var virkelig hans, en lokal gud blant mange, der som andre kjæledyr må fôres, fugler spiser han i ett jafs, mens kuer og lignende må skjæres opp. Han tåler ikke engang dagslys, så han må spise om natten og trygler likeledes Jakob om å slippe ham før dagen gryr etter å ha tapt en brytekamp mot ham. Nei, ingen Gud Allmektig her.

Innimellom lurer jeg på hvorfor de såkalte kristne i det hele tatt tør å lese denne boken. Og så lurer jeg på hvorfor de heller vil tviholde på den utilgjengelige, uerkjennelige og abstrakte Gud fremfor andre guder, som f.eks. Yahweh, som i det minste har egenskaper og tilbøyeligheter. Jødene forfremmet jo tross alt deres gud til pantokrator fordi de ikke kunne takle at han hadde fått bank av de omkringliggende rikers guder. Gud er altså en ren oppfinnelse, et resultat av stormannsgalskap.

Er du kristen eller ser du bare for mye Visjon Norge?