Sitat av
Stray Wanderer
Jeg vil underbygge det equimanthorn har skrevet. Ketamin, sopp og MDMA egner seg bedre til selvutforskning enn freebase DMT/changa.
MDMA er flott for å kunne åpne seg skikkelig opp til de man er nær, avlaste trykket og få støtte, omsorg og ferske innspill utenfra. Hvis dere treffer Stemningen™. Av og til skjer det ikke, som du, TS, har erfart. MDMA kan også være terapeutisk når man tar det alene, men selv da avhenger det av din egen stemning, omgivelser og hvor klar du er for å ta tak i ting. LSD/sopp sammen med MDMA øker sannsynligheten for selvgranskning. Kan være verdt det å forsøke å tenke over det vonde mens MDMAs eufori strømmer gjennom deg, se på det med nye briller og dermed ta makten fra traumene dine.
Ketamin har gitt meg midlertidig pusterom (1-2 uker), men ingenting varig. Det er fortsatt en av mine favoritter fordi den er ganske casual i forhold til sopp, så den er enklere å ty til. Jeg pleier å få mest ut av ketamin hvis jeg først inntar LSD eller 2C-B, da endrer ketamin karakter og blir mer alvorlig, røsker mer i sjela. Blandet det en gang med DMT, men det ble for mye å tygge på, så anbefales ikke. Bakdel med ketamin er snodig toleranse som ikke gir seg lenge.
Sopp er det jeg har hatt mest nytte av. Endret livet mitt. Her er det snakk om innsikter og endringer i livssyn som varer i måneder og år, men det kan koste hvis nødvendig respekt ikke utvises. Du som er relativt fersk vil sannsynligvis dra mye nytte av det så lenge soppen fortsatt er snill med deg. Nøkkelen er å øke dosen gradvis og ta det alene, ikke være distrahert av andre mennesker og ha et tillitsforhold til soppen (høres kanskje sprøtt ut, men det finnes få ting som er farligere innen psykedelika enn mistillit til sopp mens man er på sopp).
DMT/changa handler som regel ikke om deg, det handler om alt annet enn deg
Egner seg dårlig for selvutforskning, men ypperlig for å få et nytt syn og nysgjerrighet for livet. DMT er det stoffet som ga meg flest nye spørsmål og overbevisste meg om at det finnes noe større enn den verden vi lever i. Men som sagt - jeg lærte ikke noe nytt om meg selv. Det føles rensende og utrolig flott når man kommer tilbake fra reisen, og man er sikker på at NÅ, NÅ har jeg skjønt det og livet blir aldri den samme. Helt til det har gått ett par dager og opplevelsen vaskes ut (DMT er notorisk kjent for å ikke la deg huske så mye)
PUssig du skulle nevne dette med å ta LSD eller 2CB og ketaminens tydelig endring for deg. Jeg hadde en lignende periode hvor ketaminen var streng som faen mot meg, det var tiden rett før jeg skulle flytte hjem fra studiestedet og jeg var i dyp økonomisk shit utenfor min kontroll. Da kunne den være ganske beinhard før den avtok, før den i stedet valgte meg å gi meg en skikkelig klapp på skulderen og en forsikring om at det kom til å gå bra, det gjorde det jo.
Ja herregud, sopp forandra meg og, til det bedre vil jeg si, men mer på den måten at det åpna sinnet mitt og alle de klisjeene der, både sopp og LSD har lært meg enormt mye, sorry hvis jeg gav inntrykk av at jeg ikke likte dem, men kanskje det er jeg som overtenker. Grunnen til at de to andre funker bedre nå for meg i hvert fall er liksom at nå har jeg åpna sinnet og sett mye av det som er å se, selvom det alltid blir en årlig trip med the classics, sopp de siste åra. Det må alltid til!
Ja, leste den rapporten din faktisk og ble dypt fascinert og tenkte meg at det her tør selv ikke jeg. Helt til Torsdag hvor jeg endte opp på en helt spontan chillekvveld hvor det både var Ketamin og changa. For det første var ketaminen potent som faen så jeg forsvant ganske greit inn i den verdenen, og plutselig så patter jeg på en joint jeg med en gang skjønner at ikke var weed eller hasj, men changa. De prøvde ikke å lure meg, det var bare jeg som misforsto, og siden ket tross alt gjør deg litt dyssosiativ så tenkte jeg hvorfor ikke? Jeg passa imidlertid hpå å ikke ta altfor lange trekk hele tida, men det var tydelig hva jeg hadde fått i meg fra første stund. Akkurat da hadde det tilfeldigvis skjedd mye drit i forkant så den komboen var akkurat det jeg trengte da, følelsen var ubeskrivelig men bare eufori fra ende til annen heldigvis. Men at det var sterke saker jeg på ingen måte anbefaler til folk som ikke vet hva de gjør hersker det. liten tvil om.
Ja, og øk dosen etter hvert! Psykedelika handler litt om utfordring også, og du trenger ikke ta heroiske doser men å konstant holde seg på samme lave dose holder seg ikke i lengden. Jeg har ikke tall på hvor mange jeg har prata med som er fortørna over hvorfor alt føles ut som det samme. Når mitt opplagte svar da blir forslag om å øke dosen blir de alltid overraska, selvom de nettopp sa de følte alt føltes likt ut. Jeg husker dog lite av detaljene, men som sagt var det akkurat det jeg trengte da og utrolig rensende for sjela!
Og tripping alene er faktisk undervurdert, nå er jeg i en periode hvor jeg helst vil ha noen der men jeg gjorde det masse i gamledager, både på sopp, syre og MA et par ganger tilogmed. Kan absolutt ha mye for seg terapeutisk!
Sist endret av equimanthorn; 17. juni 2021 kl. 20:24.