Jeg vil underbygge det equimanthorn har skrevet. Ketamin, sopp og MDMA egner seg bedre til selvutforskning enn freebase DMT/changa.

MDMA er flott for å kunne åpne seg skikkelig opp til de man er nær, avlaste trykket og få støtte, omsorg og ferske innspill utenfra. Hvis dere treffer Stemningen™. Av og til skjer det ikke, som du, TS, har erfart. MDMA kan også være terapeutisk når man tar det alene, men selv da avhenger det av din egen stemning, omgivelser og hvor klar du er for å ta tak i ting. LSD/sopp sammen med MDMA øker sannsynligheten for selvgranskning. Kan være verdt det å forsøke å tenke over det vonde mens MDMAs eufori strømmer gjennom deg, se på det med nye briller og dermed ta makten fra traumene dine.

Ketamin har gitt meg midlertidig pusterom (1-2 uker), men ingenting varig. Det er fortsatt en av mine favoritter fordi den er ganske casual i forhold til sopp, så den er enklere å ty til. Jeg pleier å få mest ut av ketamin hvis jeg først inntar LSD eller 2C-B, da endrer ketamin karakter og blir mer alvorlig, røsker mer i sjela. Blandet det en gang med DMT, men det ble for mye å tygge på, så anbefales ikke. Bakdel med ketamin er snodig toleranse som ikke gir seg lenge.

Sopp er det jeg har hatt mest nytte av. Endret livet mitt. Her er det snakk om innsikter og endringer i livssyn som varer i måneder og år, men det kan koste hvis nødvendig respekt ikke utvises. Du som er relativt fersk vil sannsynligvis dra mye nytte av det så lenge soppen fortsatt er snill med deg. Nøkkelen er å øke dosen gradvis og ta det alene, ikke være distrahert av andre mennesker og ha et tillitsforhold til soppen (høres kanskje sprøtt ut, men det finnes få ting som er farligere innen psykedelika enn mistillit til sopp mens man er på sopp).

DMT/changa handler som regel ikke om deg, det handler om alt annet enn deg Egner seg dårlig for selvutforskning, men ypperlig for å få et nytt syn og nysgjerrighet for livet. DMT er det stoffet som ga meg flest nye spørsmål og overbevisste meg om at det finnes noe større enn den verden vi lever i. Men som sagt - jeg lærte ikke noe nytt om meg selv. Det føles rensende og utrolig flott når man kommer tilbake fra reisen, og man er sikker på at NÅ, NÅ har jeg skjønt det og livet blir aldri den samme. Helt til det har gått ett par dager og opplevelsen vaskes ut (DMT er notorisk kjent for å ikke la deg huske så mye)