Hei TS!
Føler du det fortsatt på samme måte? Det er jo som mange her sier at det handler om kontroll. Men her skal man altså selv ha kontroll på når det er riktig og galt å stimulere sitt eget brelønningssystem med endorfin og dopamin mens behovet for justering gjerne øker i takt med at hjernen tømmes og ikke får nok hvile. Midt oppi dette blir fort det å passe på å få rikelig med mat og søvn en triviell ting man tror man gjorde i går, og plutselig har det gått en uke. Så er det risikoen for psykose og vrangforestillinger som står for tur.

Med alt dette å passe på skal man altså ha full tillit til seg selv som sin egen psykiater og apoteker. Noen kan kanskje greie det i perioder, noen har kanskje så mye selvdisiplin at de klarer det over lenger tid. Men jeg tviler sterkt på at flertallet bruker amfetamin en gang i mnd eller sjeldnere. For mange er veien til for mye rusbruk kortere enn de selv tror da store forandringer i livet, kan være nok til at man klamrer seg til det man kjenner godt, og har skremmende mye positive assosiasjoner til. Eller så kan det være så enkelt at man blir vandt med rusmiddelet og undervurderer det/blir for glad i det.

Det skjer gradvis, og det er ikke ment som skremselspropaganda. Hvis man kjører hjernen i høygir som hobby så kan man fort ende opp med et eller flere problemer.