Hvilken: Cormac McCartys Blood Meridian fra 1985. Dette er samme forfatter som har skrevet No Country for old men, og boka som ble til filmen the road.

Hva: En fortelling om en navnløs gutt som blir med i en Glanton gjengen som er hyret av den meksikanske staten til å drepe indianere på grensen mellom USA og Mexico. Dette er logisk nok en svært voldelig affære, og blir ikke bedre av at de begynner å drepe all slags folk for å levere skapene deres. Etter hvert blir de lovløse og fortsetter massakreringen nord for grensen. Dette er basert på Samuel Chamberlains memoarer, da han gjorde akkurat dette. Flere av bokens karakterer er ekte personer. Samtidig føles det til tider nærmest overnaturlig.

Hvorfor: Har hørt mye om denne boken, og er veldig glad i western så har bestemt meg for å lese de som regnes som klassikere.

Hvordan: En helt syk bok. Ikke det jeg trodde i det hele tatt. Her får du ingen forklaring av motiver. Ingen av karakterenes tanker beskrives i det hele tatt, kun handlinger. Hovedpersonen har ikke engang noe navn. Det er svært mye beskrivelser av landskap. Og vold, masse nøkternt beskrevet vold. Det finnes mange tolkninger av boken, hva handler den om, religion, menneskeheten, ondskap? Ikke vet jeg. Midtveis i boka blir man lei av landskapet og volden, men akkurat når man tenker å gi opp kommer det et vippepunkt i historien og den siste halvdelen var absolutt fengende lesning. Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg syns. Veldig pretensiøst skrevet. Ekstremt ordforråd, aldri sett så mange ord jeg ikke kan før, enda jeg leste den norske versjonen. Det er mye som ikke gir spesielt mening i boken, og det er uklart hva forfatteren egentlig prøver å si. Det var et slit å komme seg gjennom, likevel kommer jeg aldri til å glemme den og vil antakeligvis lese den igjen. Absolutt noe av det mest spesielle jeg har lest.