Sitat av
mr.roundtree
hvorfor må livet ha en mening?
Kan man ikke være like lykkelig dersom man klarer å akseptere at ens eksistens muligens er meningsløs?
Det må være deilige å kunne bare være til og nyte livet og være tilstede i verden, uten at det nødvendigvis skal mene noe som helst.
Jeg tror dette behovet bunner i en frykt for at det ikke finnes noe rett og galt, ingen rettesnor, hvis «alt er meningsløst likevel». Hvordan kan du si at individuelle rettigheter er viktig, hvis ingenting egentlig betyr noe?
Og egentlig tror jeg nihilistene har objektivt rett. Sam Harris argumenterer godt for en objektiv moral (i The Moral Landscape) men må postulere at lidelse er uønskelig for å komme dit, og klarer ikke å styre unna utilitarismens akilleshæl — hvis det som er bra er å maksimere lykke og velvære, og minimere lidelser, hva er egentlig da feil med om storsamfunnet forsyner seg med de svakaste i samfunnet, hvis liv ikke er så gode uansett, og bruker dem til medisinske eksperimenter som fører til at langt flere slipper å lide, sånn at totale lidelser går ned? Man kan kverulere om dette er realistisk (at sum lidelser faktisk kan reduseres på denne måten), men for meg i hvertfall er det noe med disse individuelle rettighetene, noe med at ingen har rett til å redusere et annet menneske til sitt redskap (menneskeverd), om det så var tilfellet at vi kunne kurere alle former for kreft ved å ofre kun én eneste person. Men jeg kan ikke argumentere for det annet enn ved å appellere til disse grunnverdiene mine, som altså ikke har noe direkte med lidelser eller lykke eller nytte å gjøre, heller ikke etter å ha lest Harris interessante bok...
Sitat av
Kloakk
Det blir i såfall ett spørsmål om semantikk. Jeg sier ikke at det har en mening, jeg snakker om dens funksjon. At analkanalen har en hensikt og en funksjon den skal oppfylle kan det da ikke være noe tvil om?
Jeg mener at å reproduserer seg som mennesket er top 3 av menneskets viktigste funksjon og på bakgrunn av det tror jeg både tanker og følelser blir brukt for å gjennomføre den funksjonen.
Ga det mere mening? (pun intended)
Vi er og blir temmelig selvopptatte, og vi tror naturligvis det handler om oss. Men det vi egentlig er ble vel best beskrevet av Richard Dawkins i “The Selfish Gene” (1976):
We are survival machines - robot vehicles blindly programmed to preserve the selfish molecules known as genes.
Gener overlever i millioner av år. Vi er som pollen, et virkemiddel genene har funnet opp for å reprodusere seg selv. Men bare i en helt snever forstand, for vi har INGEN grunn til å tro at gener har ønsker, hensikter, bevissthet osv. De bare er, og gjør det de gjør, styrt av fysiske lover hvis opphav vi egentlig bare kan spekulere vilt om (vi kan beskrive dem svært godt, men ikke begrunne dem utover å vise til mer fundamentale lover som til syvende og sist bare må aksepteres helt ubegrunnet — sånn er det bare, som vi sier til små barn).
Brian Cox har gått enda lenger, og uttalt at universet i sin helhet viser “what hydrogen can do in 13,8 billion years”. Lage stjerner som lager tyngre elementer som lager liv og røre.
Man trenger ikke religion for å oppleve mystikk, så mye er sikkert!
Sist endret av Korketrekker; 23. februar 2021 kl. 19:48.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.