Det er faktisk et punkt i boken Vagabonding, som er en kjekk liten sak jeg anbefaler trådstarter leser.

Hovepunktene i boken er at man vil aldri finne det perfekte stedet, lær å lev mer i nuet og nyt øyeblikkene. Noe av det morsomste han kunne huske på i ettertid er å rave rundt i Bangkok med en dritings Engelskmann som skulle ha ham med på "den beste coffeshoppen" i verden, de fant aldri den imaginære coffeshoppen men kvelden/natten var en opplevelse av de sjeldne.

Det er et helt kapittel om at når du kommer hjem så vil din ville historie om å svømme med elvedelfiner i amazonas møtes med himlende øyne og særs lite interesse: Om du reiser for å kunne skryte over å være en "globetrotter" har du missforstått hele konseptet.