Jeg kom nettopp på én samling av intervjuer av Elizabeth Diane Downs (dømt for drap- og drapsforsøk på sine egne barn) som satte seg godt i mitt minne når jeg først så dem.

Grunnen til at det gjør det er fordi hun igjennom intervjuene viser ingen tydelige tegn til anger, skam eller evne til å lese rommet i det hele tatt.

Faktisk så kan en argumentere for at hun viser tegn til det motsatte. Hun både smiler, ler og drar av flere vitser mens hun prøver å overbevise intervjueren om at hun forteller sannheten.

Hun endte opp med å bli dømt, og motivet antas å ha vært fordi hun møtte en mann som ikke ville være sammen med en dame som hadde barn.


|Samling av alle intervjuene gjort av Elizabeth Diane Downs
Det har i grunn ikke så mye å si hvilket intervju det er du ser på, og du skjønner nok fort hva jeg mener når du ser dem. Men jeg vil at du skal merke deg disse avspillingstidene i videoen:

0:53|1:28|2:00|2:19|4:04|5:23|6:02|6:30|7:34|8:18|8:41|9:18