Vi skjønner.

Opplevde dette under min første opplevelse på Psilocybin. Etter liten stund kjente jeg en direkte kontakt med en helt ubeskrivelig kjærlighet og godhet. Forestill deg den ekte, genuine gleden du får når du gjør andre mennesker noe godt, der, nettopp der har du den følelsen - bare ganger "tusen". Absolutt fullstendig ren kjærlighet. Jeg er sikker på at du er i kontakt med den helt samme kraften nettopp i situasjoner der du gjør noe ekte og godt for andre. Og denne rene kjærlighetsenergien jeg opplevde var fullstendig tidløs, og inneholdt alle mennesker som har levd og som noensinne kommer til å leve. Dette var ikke noe jeg tenkte og filosoferte rundt, men noe jeg der og da umiddelbart visste gjennom intuisjonen min. Denne kjærligheten var i alt, i de åndelige bildene jeg så, i veggene som skiftet farge - og ikke minst i meg selv.

Jeg er sikker på at det er denne kjærligheten som er Gud, og at Gud kommer i forskjellige grader eller lag - at alle mennesker kan være god i kontakt med en "dråpe" av det guddommelige om de ønsker det - og hvor det aller høyeste er den totalt egofrie og fullstendige "smelteovnen" av kjærlighet hvor det kun eksisterer godhet. Men da må du daue. Høhø, nei faen heller, kanskje jeg bør spise en blå og roe ned nå.

Jeg liker tanken din, Revbatim, der målet i livet kun er å omfavne det lyse. Jeg deler denne oppfatningen. Og jeg kan kjenne meg veldig godt igjen i de som er veldig inne i det kristne og, der hvor de nærmest gråter når de snakker om denne gleden og kjærligheten som er vekket til live i dem gjennom frelse. Er nok de samme kreftene i sving ja.