Husker en episode bak kassa på Spar.

Satt alene i kassa med ryggen mot inngangen, så jeg kunne ikke se hvilke kunder som kom inn. Jeg fikk dermed betalende kunder fra venstre, så det var den veien blikket mitt var vendt for det meste av tiden.

Så fikk jeg en stille periode, og tankene mine vandret rundt og jeg ble borte fra virkeligheten. Plutselig kommer en satans løkpose flyvende ut i fra intet med et kræsj ned på båndet! Jeg smetter da selvsagt ut av denne transen på en ubehaglig måte, og så ser jeg at det er ei gammal dame på kanskje 60-70 år, med et skikkelig surt tryne lik en bulldogg.

"Dissa løka skal jeg faen meg itte ha!"

Jeg kjenner på irritasjonen over at hun kunne kommet inn roligere med et enkelt "Du, jeg kjøpte løk her i går, og disse er helt råtne inni. Noen er til og med råtne utenpå", men neeeida, hun tok den andre veien. Den veien hvor min kundeservice er lik "du gjør det vanskelig, jeg gjør det vanskelig"

Så jeg ser opp fra løkposen og sier med et smil om munnen "Har du med deg kvitteringen?" og peker på et skilt ved siden av meg som det står "Bytting av varer kun mot vedlagt kvittering"

Ansiktet hennes forandrer seg fra bulldoggkjerring til forvirret kylling, sikkert noe forfjamset over mitt svar og den rolige holdningen min. "Nei, det har je da itte!"
Jeg gliser inni meg fra øre til øre og svarer "Da får jeg dessverre ikke gjort noe".

Hun går tilbake til opprinnelig bulldoggkjerring og sier "Da kan du faan mej bare beholde dem!" før hun løp ut igjen.


Vil ikke ha noen moralprekner om "Du er servicemann, du skal yte service, det er din jobb". Det er en prinsippsak om god folkeskikk.