Regelverket er ganske klart med tanke på originalt innhold, som LMD ble rammet på. Problemet i dette tilfellet er ikke Kulturrådet, men et litt vel byråkratisk regelverk. Rådet svarte godt for seg i en artikkel i Klassekampen, og representanter fra LMD møtte ikke opp til et møte med rådet de ble innkalt til, dette som følge av en misforståelse. Å gi LMD særbehandling er minst like urettferdig som å ikke gi avisen støtte. Løsningen her er jo å revidere regelverket så man kan trekke mer skjønn inn i bildet, for det er jo ikke tvil om at LMD er en viktig avis.

En annen sak er jo selfølgelig statsstøtten av presse som fenomen. En selvfølge? Det håper jeg inderlig ikke. Tvert imot trekker man opp ekle bånd, i alle fall i teorien, ved å forsyne politiske aviser med økonomisk støtte. Nå er jeg selvfølgelig ikke imot støtten heller, men ta en titt over til UK med koblingen mellom underhuset og BBC, så ser man hvorfor dette kan være problematisk.

Dessuten er jeg med nso. Å si noe alternativt på trykk kvalifiserer ikke alene til støtte, verken fra meg eller stat. Og om motargumentet er «istand til å skrive en avis på noenlunde godt nivå og har et varierende innhold (…) så burde det være nok til at de skal få støtte.», så må noen vurdere hva som er godt nok til å skape denne ekstra utgiftsposten på statsbudsjettet. Og her tror jeg faktisk Kulturrådet er rimelig kompetente. Uansett om jeg er uenig i enkelte avgjørelser. Ingenting skjer tilfeldig.