Det er fortsatt tidlig i forsøket, det blir spennende å se om en måned og to. Nå fungerer selvfølgelig ikke dette på bipolariteten, til det har jeg Lithium. Legen som jeg fikk Ketamin av og som har behandlet noen tusen pasienter i USA og Norge mente, basert på sine pasienter, at de som gikk på Lithium hadde mer virkning av Ket-behandlingen. Synes generelt det er fryktelig lite evidensbasert forskning på psykedelika som behandlingsmetode og har selv ikke lagt merke til noe som har pekt på at bipolaritet utelukker noe. Når det gjelder borderline er det jo terapi som gjelder, og der merker jeg en bedre flyt og forståelse av min posisjon i livet og hvordan jeg agerer overfor andre. Først og fremst er det angst og depresjonen som er borte som har gitt meg et nytt liv (samt veldig bedre fokus, produktivitet og kreativitet). Bipolar og Borderline kommer jeg til å måtte hanskes med resten av livet, uansett hvor godt dette MD-prosjektet hjelper meg. "Bad reward"-sektoren i hjernen, som i mange år har dominert alt annet av tanker, opplever jeg har så godt som forduftet. Jeg vil tro en del av svaret på det ligger i NMDA-reseptorene som blokkeres ved inntak av diverse psykedelika.

Jeg synes følgende klipp er ganske treffende for hele MD-opplevelsen så langt (dog overdrevet) https://youtu.be/zN8mm_7wj7g

Dag 10. Endringene i hverdagslivet er såpass små, subtile og mange at jeg stadig vekk legger merke til nye ting. Blant dette er hvor harmonisk livet med samboeren har vært siden oppstart av MD. Fraværet av konflikter, argumenter og småkrangling har såvidt jeg nå kan erindre vært total. Alle avgjørelser, logistikk og ting som må gjøres i hverdagen glir friksjonsfritt. Det er digg å ri på denne medgangsbølgen i forholdet - og samboer er selv overbegeistret for min mikrodosering. Til tross for at hun selv aldri har vært borti rusmidler annet enn noen puff av en J. Det er godt å ha denne støtten i ryggen.

Ellers bemerker jeg at jeg har gått ned fra å snuse en boks om dagen til en halv, uten at dette er noe jeg bevisst har forsøkt å oppnå. Usikker på årsaken, den eneste naturlige forklaringen jeg kan komme på er at jeg er så aktiv i hverdagen, og sysselsetter meg med nye ting hele tiden, så snusen går rett og slett i glemmeboken. Weedrøyking har også forsvunnet fra radaren. I perioder tidligere i livet har jeg hatt et absolutt behov for å røyke. For å komme meg vekk fra virkeligheten, smerten, angsten og uroen. For å føle noen timers lykke eller engasjement. Jeg kunne for all del tenke meg å ta en joint fortsatt, men ikke fordi jeg MÅ. Fordi det hadde vært trivelig. Leser rundt omkring at det er tørke og føler meg takknemlig for at jeg ikke er i en posisjon hvor weeden er det eneste som kan få meg til å rømme fra virkelighetens mørke slør. Men behovet er som sagt ikke der ikke på samme måte - og jeg har ikke tenkt på ønsket om å ta meg en J før jeg satt her og skrev disse linjene.

Når det er sagt! Jeg har lett etter negative virkninger av mikrodosering med lys og lykt hele tiden. Jeg har siden oppstart hatt en del lengre sengetid før jeg har sovnet. Jeg føler meg noe mer våken enn jeg gjør i en normaltilstand klokka 00.30 - og sovner som regel mellom 01.30 og 02.00. Nå har jeg hatt søvnforstyrrelser de siste 20 årene, og dette skiller seg ikke merkbart fra tidligere når det gjelder tidspunktet jeg sovner på. Det er dog en stor forskjell mtp tidligere da jeg var våken med fullt tankekjør. Nå er jeg mest våken fordi jeg har lyst til å surfe rundt, se PK med Trump etc.

I morgen er det ny MD (siden jeg tabbet meg ut på tidsskjemaet tidligere i uken). Merker fortsatt ingen forskjell på dagen for dropp og siste dag før dropp.