Hadde for en uke siden en ganske spesiell opplevelse:

Det kom noen helt sinnsyke monsterfjes og ville ta meg i en drøm, og på en eller annen måte hadde jeg i bakhodet at antikkens kinesere sa at du måtte sloss mot disse monstrene - ikke springe fra dem. Denne jævelen skulle ikke få jage meg rundt forbi, klar for å gjøre det jeg måtte gjøre for å kverke faenskapet. Men så skjedde det: jeg våknet opp fra drømmen, men monsteret fulgte etter, så nå lå jeg i senga og så på rommet mitt og kroppen min med et helvettes monster i rommet, som kom krypende opp mot halsen min fra beina og oppover.

Jeg prøvde å reise meg opp og gni meg i øynene, men det var da jeg skjønte at jeg hadde fått det som kalles en søvnparalyse. Ikke at denne innsikten ga meg en komfort da... Jeg fikk heller en slags desperasjon over meg: prøvde å sparke med beina, reise hodet opp fra puta, slå med armene og snu meg rundt - alt på likt! Ingenting gikk selvfølgelig.

Jeg bæda så inni helvettes masse - for å si det på godt norsk - og jeg prøvde å skrike av full hals, men heller ikke det gikk (og bra er det, siden jeg hadde begge soveromsvinduene åpne.) Mitt forsøk på å skrike satte meg derimot inn i en tilstand som kan sammenlignes med å bli kvalt. Jeg fikk ikke puste, akkurat som om noe blokkerte for meg.

Jeg innså at slaget var tapt og prøvde å bare tenke "søvnparalyse, går over, slutter snart", og det gikk ganske fint. Før jeg visste ordet av det var jeg en fri mann igjen.