Hvilken: Plan D av Simon Urban

Hva: Kriminalroman i den kontrafaktiske historiesjangeren. I 1989 falt aldri DDR, og staten holdes kunstig i live av utenlandske overføringer. Leseren følger en øst-tysk politiinspektør som etterforsker et mord som kan få store konsekvenser for landet.

Hvorfor: Jeg har alltid vært fascinert av Øst-Tyskland (og andre kommuniststater for den saks skyld). Boken er åpenbart inspirert av Robert Harris' Fatherland, en bok jeg likte godt da jeg leste den for mange år siden.

Dessuten har Plan D fått gode kritikker i seriøs presse (Morgenbladet, Frankfurter Allgemeine, etc.)

Hvordan: Nja. Jeg skal innrømme at jeg ble litt skuffet. Plottet er spennende nok det, og det er morsomt å lese om et DDR-samfunn anno 2011. Likevel er jeg ikke helt overbevist rent litteraturfaglig; "jeg"-personen fantaserer mye om sex og fører samtaler med avdøde kolleger, og det er ofte vanskelig å følge med på hva som er fantasier og hva som er faktisk handling. Det krever mye av en forfatter å få til denne sjangeren bra, og her synes jeg Urban blir for lett.

Merk også at boken krever en del av leseren; man bør ha en spesiell interesse for Tyskland og kanskje spesielt DDR for å få med seg alle de kulturelle referansene. For eksempel: Du bør vite litt om Lafontaines politiske bakgrunn, og forstå hvem det siktes til når "nobelprisvinner i fysikk, Angela Kasner" nevnes.