Har hatt de samme problemene som du beskriver i ca. 4-5 år onClipEvent. Søvnproblemene startet noe smått allerede i slutten av barneskolen, men startet ikke for fullt før jeg gikk i 10. klasse på ungdomsskolen. Etter å ha slitt med dette i omtrent ett år var resultatet en langvarig depresjon, som fulgte med søvnproblemene jeg allerede hadde, i omtrent 3 år.

Nå er jeg heldigvis kvitt depresjonen, men søvnproblemene har fortsatt ikke gitt seg. Jeg har prøvd ut de aller fleste velkjente råd som trening, ingen tv/dataskjerm noen timer før planlagt leggetid, god søvnhygiene (har verken tv eller data på soverommet), etc.. Fikk også Remeron (Mirtazapine) for behandling av søvnproblemene samt depresjonen det siste året på videregående. Det hjalp meg med og sove inn lettere, men dagen som fulgte var som regel ødelagt etter bruk av disse, da jeg følte meg mer eller mindre som en zombie. Jeg følte meg faktisk mer opplagt med de naturlige få eller ingen timene med søvn jeg fikk enn når jeg brukte Remeron. Ikke hjalp disse pillene på depresjonen heller.

Det som ble løsningen for meg var bruk av cannabis før jeg skulle gå til sengs. Man kan si at det ikke er helt heldig og benytte seg av et rusmiddel for søvn i lengre perioder, men jeg kan definitivt si at jeg føler meg langt mer opplagt, våken og glad av en 6-8 timers (eller lenger for den saks skyld) rusindusert søvn, fremfor å sove 1-3 timer per natt - eventuelt ikke få sove i det hele tatt.

Personlig skulle jeg ønske at jeg slapp og bruke cannabis for å kunne sove, det blir etterhvert en ganske drøy prislapp på dette og samtidig forbedrer det ikke akkurat de kognitive evnene. Men konsekvensene av søvnmangel (opplevde tretthet, hodepine, depresjon, apati og et irritabelt og dårlig humør) er ekstremt plagsomme og reduserer livskvaliteten drastisk, så jeg velger gledelig heller å bruke cannabis frem til jeg finner en god behandlingsmåte som fungerer, eventuelt om søvnproblemene en dag mirakuløst skal ta slutt.