Først bein inneholder ikke bare kalsiumfosfat, men også en rekke andre ting. Deriblant proteiner. En av måtene vi (menneskeheten) fremstiller gelatin, er å løse opp beinmel i saltsyre så kun proteinene er igjen. Syra, kalsiumklorid og andre syrer og salter vaskes ut. Det som er igjen blir renset og bearbeidet, da har vi igjen gelatin.
Umulig å svare på, hvor mye kalsiumfosfat som er igjen i beina etter denne prosessen. Men i.o.m. du merker en forskjell, så må det ha skjedd en forandring. Nå vet du hvordan denne forandringen skjer.

Ellers så kan en egentlig ikke kalle kalsiumacetat "gift", men som mye annet er det farlig i store doser. Dosen bestemmer giften, og giften bestemmer dosen", som ble sagt en gang for lenge siden. Diskuterer dette nærmere nedenfor.

Ren eddik er giftigere, ja. Det samme gjelder koksalt. Ren eddik har en LD50 på 3310 mg/kg kroppsvekt (også målt på rotter), mens koksalt har en LD50 på 3000 mg/kg kroppsvekt (rotter). Noe som gjør ren eddik 1,293 ganger giftigere enn kalsiumacetat, og koksalt 1,427 ganger giftigere enn kalsiumacetat.

Men nå kommer en til sakens kjerne. Hvis du tar en klype med koksalt, kalsiumacetat eller en liten dusj eddik oppå maten til bikkja, så gjør ikke egentlig det noe verdens ting. Men det er snakk om mengder. Hvis bikkja får endel ben helt eller delvis løst i eddik, så er/kan det bli et helseproblem. Hvis du også gir bikkja grønnsaker syltet i eddik, så får iallfall en følelse at det er (godt) over grensen for hva som er bra.
Eddik er ufarlig i små mengder, men en skal ikke ha mengder av det.
En kan sammenligne det med koksalt. En strør ikke på hauger med koksalt på maten. Isåfall vil en betale en pris for dette, før eller senere.

Ellers så er egentlig sur smak ofte et tegn på noe er galt med en matvare. Altså maten er blitt skjemt, eller surt. Mange ganger, så har den da en sur smak også. Altså bakterier har fordøyd lettfordøyelige stoffer (da mest sannsynlig sukker), og produsert ei organisk syre i en forbrenningsprosess. Gjerne med noen toksiner også, så en blir rimelig syk om en spiser slik mat. Altså sur smak er til dels opprinnelig tegn på noe feil. Derfor så er jeg ikke så sikker på, om bikkja du har er så glad i alt det sure. Den spiser det ja, gjerne med stor apetitt. Men jeg har sett bikkjer, som spiser alt de får servert med stor apetitt. Men hvis den kjenner smaken av dette, så tror jeg oppriktig ikke at den synes det er godt.
Så hva er grunnen med å gi bikkja du har all denne eddiken? Gi den heller mere normal mat, og kanskje mere tørrfôr. Er fôret ordentlig lagd, så får bikkja nok vitaminer og mineraler. Uten at du behøver å herje med bein og alt annet.

Hvis du er usikker på hva bikkja du har tåler av ting. Så spør din veterinær. Men vær også obs på, at bikkja kanskje ikke takler alle grønnsaker like bra. Du bør iallfall holde løk unna den. Men det er sikkert mere. For så og si alle grønnsaker inneholder naturlige toksiner. Dette er mest toksiner mot sopp og insekter. Men de er i så lave doser, at de egentlig er helt uproblematiske ved et relativt normalt kosthold. Men når en spiser mye av enkelte ting, så kan en få negativ helseeffekt. Den grensen på positiv og negativ helseeffekt, kan være ganske forskjellig på bikkjer og oss. Altså du skal ikke være redd alt. Men ha det i bakhodet. Forskjellen kommer av forskjellige P450, som jeg har nevnt ovenfor. Denne forskjellen er større mellom katter og oss. Altså som en tommelfingerregel, så desto mere ren kjøtteter et dyr er, desto dårligere takler de diverse giftstoffer. Mens rene planteetere takler disse stoffene bedre.

Jeg anbefaler deg å se denne leksjonen om forskjellige giftstoffer i matplanter. Figuren er flink til å forklare det med toksiner, virkning og grunnen for de er i planta. Så og si alle planter (hvis ikke alle) har slike toksiner.
https://www.youtube.com/watch?v=fnjX3cZ4q84&t