View Single Post
Jeg opplevde etter ett (av flere) selvmordsforsøk å måtte trygle meg til et liggedøgn på akuttpsyk. De konkluderte med at jeg ikke var psykotisk og derfor kunne sendes alene ut i natten. Jeg vil ikke engang kalle det et forsøk, jeg var klar til å dø og sekunder fra døden. Men tilfeldighetene/ skjebnen/høyere makter ville det andreledes. Mitt ønske om døden var ikke et psykotisk anfall. Jeg hadde "rasjonelt" (så rasjonelt som en som er fast bestemt på å ende sin egen død er) planlagt det til punkt og prikke. Men ble ufrivillig avbrudt. Hadde jeg blitt satt på gaten der på nattestid hadde jeg nok lykkes på neste forsøk.