Elsket selv også "På vegne av venner". Jeg har egentlig ikke noe annen dokumentarbøker av samme art, utover kanskje en, "Et mord i Kongo" av Morten Strøknes. Handler om Kongo-saken, men også om veldig mye mer. Han tar for seg afrikansk historie, og setter ting i sammenheng slik at det blir en veldig god og gjennomreflektert tekst om det afrikanske samfunnet og nord-sør. At han også greier dette uten å falle ned i en av de sedvanlige grøftene som gjør slike bøker ofte til ren politisk propaganda eller langtekkelige klisjéer, er bare å ta hatten av seg for.

Av fiksjon har jeg imidlertid mer. Jeg ELSKET Janne Teller sin "Ingenting". Virkelig en gripende bok som fikk meg til å reflektere over livet, hva som er verdt noe - og om i det hele tatt det finnes ting med en reell verdi i verden. Virkelig en av de beste bøkene jeg har lest noensinne. Markedsført som ungdomsbok om jeg ikke husker feil, men det er helt på bærtur. Den kan leses på så mange nivåer, at jeg gleder meg til å ta den frem igjen en gang i fremtiden.

Jeg vil også anbefale "Koranoid" av Anonym (ikke samme anonym som forfatteren av Kinderegg osv). Veldig god bok. Fiksjon, men samfunnskritikk skrevet på en veldig, veldig kreativ måte. Ble kritisert for å fokusere på islam, men slik jeg leser den kunne det like gjerne vært en kritikk av en hvilket som helst annen ytterliggåenhet som får lov til å påvirke og bestemme flertallet og offentlige institusjoner. Også kort.

Helt til slutt må Ambjørnsen nevnes. Både "En stille natt på jorden" og "Opp Oridongo" er i aller høyeste grad spesielle, og to av mine favoritter. Begge fiksjon, men med sterke innslag av refleksjon. En tredje bok som jeg leste etter anbefaling på nFF faktisk av han, er 23-salen. Den er også fiksjon, men basert på virkeligheten som det så fint heter. Psykiatrikritikk basert på Ambjørnsens egne opplevelser som vernepleier. Du finner mange som anbefaler den her om du søker. Jeg er en av de. Helt sinnsykt god bok.