Hei!
Har alltid hatt problemer med å lese bøker, ikke på grunn av lesevansker, men fordi skjønnlitteratur ikke interesserer meg i det hele tatt. Men, så fikk jeg øynene opp for biografier og annen faktalitteratur. Leste forleden helg "på vegne av venner" av Kristopher Schau, og kan gjerne tenke meg å lese mer av denne typen "snodig" bok.
For den som ikke vet hva "på vegne av venner" er, så er det en bok der Schau tar for seg begravelser som er betalt av det offentlige. Her skriver han ned sine egne tanker om hvorfor avdøde ikke har pårørende som møter i begravelsen.
Men hva når ikke et eneste menneske er til stede under bisettelsen?
En ting er at klemmene og anekdotene i etterkant uteblir og at ingen sitter der og kjemper med tårene mens presten går gjennom rutinene, men hva er det egentlig som skjer? Skjer det noe? Er det noe? Det er tross alt noen som har gått bort. Et liv har opphørt å eksistere, men ingen er der for å ta avskjed. Er det da noe mer enn bare et stort empatisk sort hull hvor samfunnet er satt til å gjøre sorgen for oss? Der nasjonen tar seg av det praktiske. Og så blir det ikke noe mer enn det igjen. Praktikaliteter.
Det var bare derfor. Jeg ville vite hva dette var; og jeg ville være der.
Er altså på utkikk etter noe som ikke er fiksjonelt, men bøker der forfatteren drøfter og reflekterer selvopplevde ting, med gjerne en mye dypere mening og tanke i grunn der han går mektig i seg selv. Temaer som ikke ofte er tatt opp i sosial sammenheng og medier, og kanskje er litt tabubelagt. Litt rotete og dårlig formulert, men håper noen forstår, og har tips til lignende bøker.
På forhånd; tusen takk!
