Selv om jeg kan tenke meg at trådstarter vil ha et svar med rot i virkeligheten, vil jeg gjerne komme med en litt vill teori..

Parasomnier: Sammendrag
Bakgrunn. Parasomnier er uønskede opplevelser eller motoriske fenomener i forbindelse med søvn. Vi beskriver her hva som kjennetegner de forskjellige undergruppene av parasomnier.

Materiale og metode. Oversikten er basert på egen klinisk og forskningsbasert erfaring og artikler funnet ved ikke-systematiske søk i PubMed.

Resultater. Parasomnier deles inn i forstyrrelser knyttet til non-REM-søvn, slik som søvngjengeri, nattlige skrekkanfall og ufullstendig oppvåkning med forvirring, forstyrrelser knyttet til REM-søvn, slik som marerittlidelse, REM-søvnatferdsforstyrrelse og tilbakevendende isolert søvnparalyse, og andre parasomnier, slik som søvnrelatert grynting, eksploderende hode-syndrom, søvnrelaterte hallusinasjoner og søvnrelatert spiseforstyrrelse. Prevalensen av de ulike undergruppene varierer.

Fortolkning. De fleste parasomniene forekommer spesielt hyppig i ung alder. Medikamentell behandling er sjelden nødvendig, men kan være indisert ved alvorlige plager.

Parasomnier er en samlebetegnelse på en rekke uønskede opplevelser eller motoriske fenomener som skjer under innsovning, i løpet av søvnperioden eller i forbindelse med oppvåkning fra søvn (1). Hendelsene skjer utenfor normal bevissthet. Det er vanlig å dele parasomnier inn i tre hovedkategorier (1):

Forstyrrelser knyttet til non-REM-søvn (non-rapid eye movement, NREM)
Forstyrrelser knyttet til REM-søvn
Andre parasomnier

NREM-søvnforstyrrelser
Slike forstyrrelser ses hyppigst hos barn og opphører vanligvis ved puberteten. Hos noen vedvarer plagene i voksen alder. De vanligste undertypene er søvngjengeri, nattlige skrekkanfall og ufullstendig oppvåkning med forvirring. Disse parasomniene forekommer tidlig på natten, vanligvis i forbindelse med overgangen fra første periode med dyp søvn til mer overfladisk søvn. Det er uvanlig at personen husker noe av hendelsen neste dag. Forstyrrelsene kan forklares som en ufullstendig oppvåkning.

Nattlige skrekkanfall
Nattlige skrekkanfall (pavor nocturnus) har en prevalens hos barn på opptil 6 % og hos voksne på rundt 2 % (1, 2). Mange foreldre feiltolker anfallene hos sine barn som mareritt. Nattlige skrekkanfall starter gjerne i fireårsalderen, og de fleste vokser dette av seg før de blir tenåringer. Anfallene starter i de dype søvnstadiene og er derfor vanlig tidlig på natten. Det er uvanlig at barnet husker noe av anfallet neste dag, og det er svært vanskelig å få vekket opp barnet. Selv om symptomene ved nattlige skrekkanfall er dramatiske, er det sjelden tilstanden er koblet til psykiske lidelser hos barn. Hos voksne med nattlige skrekkanfall er det rapportert økt forekomst av psykisk lidelse (2). Nattlige skrekkanfall starter gjerne med et skrik, som følges av en ufullstendig oppvåkning. Barnet ser skrekkslagent ut, kan hoppe ut av sengen, og foreldrene har store vansker med å få kontakt. Barnet svarer vanligvis ikke på tiltale og lar seg vanskelig holde eller trøste. Anfallene varer vanligvis i 1–10 minutter. Symptomene varierer i intensitet. Diagnosen stilles ved hjelp av sykehistorien, og ytterligere utredning er vanligvis ikke indisert. Behandling er sjelden nødvendig. Det er viktig å berolige foreldre med at tilstanden ikke skyldes alvorlig sykdom. Som ved søvngjengeri øker sannsynligheten for nattlige skrekkanfall ved søvnmangel og feber. Det er nyttig å skille nattlige skrekkanfall fra mareritt. Mareritt skjer under REM-søvn, forekommer vanligvis sent på natten, barnet er ikke forvirret etter oppvåkning, og det kan fortelle om fæle drømmer.

Ufullstendig oppvåkning med forvirring
Ufullstendig oppvåkning med forvirring (konfusjonsaktivering) kan ses på som en mindre dramatisk variant av nattlige skrekkanfall. Barnet er mer forvirret enn skremt, kan rope på foreldrene, men kjenner dem ikke igjen når de kommer, gråter og skyver foreldrene vekk og lar seg vanskelig vekke. Prevalensen hos barn er rapportert til over 17 % (1).

Konsekvenser
De siste årene har det vært rapporter om personer som har begått voldelige og/eller seksuelle handlinger i søvne (3, 4). De fleste slike episoder med vold eller sex (sexsomnia) starter med en ufullstendig oppvåkning eller i forbindelse med somnambulisme. Det er i dag enighet om at både voldelige og seksuelle handlinger kan forekomme under søvn, det vil si utenfor normal bevissthet. I juridisk sammenheng er personen da ikke strafferettslig ansvarlig. Et eget felt som fokuserer på dette, søvnrelatert rettsmedisin, er etablert i USA (5). I en undersøkelse blant 5 000 voksne var prevalensen av voldelig atferd under søvn på 2,1 % (3). Det er viktig å bemerke at aktiv oppvekking av personer med NREM-parasomnier kan gjøre dem agiterte og i visse tilfeller fremprovosere voldelig atferd (1).

Det er sjelden nødvendig med medikamentell behandling av NREM-parasomnier. Men hvis plagene er alvorlige eller det er tegn til kriminell eller skadelig atferd, bør medikamenter vurderes. Medikamentene som anbefales reduserer den dype søvnen, og effekten er ofte svært god. Mest brukt er klonazepam (4), men også antidepressiver kan ha effekt (6

The precise pathophysiology is unknown for the following:

Sleep-related dissociative disorders

Sleep-related groaning

Exploding head syndrome

Nightmare disorder

Confusional arousals

Sleep-related eating disorder.

High levels of fragmentation of slow-wave sleep underlie the pathophysiology of sleep terrors and sleepwalking.

Although REM dream intrusion into the wake-sleep-wake transition is presumed to occur in sleep-related hallucinations, the exact pathophysiology is also unknown

Recurrent isolated sleep paralysis arises from REM sleep, and may be viewed as a dissociated state in which REM sleep elements persist into wakefulness