Bomme på målet? Alt jeg gjorde var til syvende og sist å spørre hva EoT mente med påstanden sin om at virkeligheten vi lever i blir styrt av konsensus gjennom kultur, noe som uten nærmere utdypning kan få en til å tenke han mener vi kollektivt kan fremkalle hva som helst; sjokoladeboller ex-nihilo, fjøsnisser, reinkarnasjonen av Elvis Presley, å kunne gå gjennom betongvegger osv osv - såfremt det foreligger kulturell konsensus om at disse fenomenene finner sted.

Jeg ordla meg kanskje dårlig når jeg skrev at ting blir til virkelighet i kraft av å bli opplevd, men såvidt jeg forstår EoT så mener han i hvert fall at konsensus (gjennom kultur) bestemmer hva som er virkelig eller ikke i en absolutt forstand, og da kommer vi tilbake til dette med tidligere kulturers konsensus om fenomen vi ikke har konsensus på nå lenger (tusser og troll for eksempel), og isåfall om hans syn medfører at slike fenomener ikke er virkelige nå lenger, men var det før, og ikke minst hvordan alt dette forholder seg når vi snakker om vidt forskjellige kulturer og deres konsensus. Er fenomen X virkelig samtidig som det er uvirkelig, fordi en kulturell konsensus bestemmer at det er det, mens en annen bestemmer at det ikke er det? Dette er for meg helt naturlig spørsmål å stille når noen hevder, uten videre utdypning av hva det faktisk innebærer, at virkeligheten man lever i bestemmes av konsensus gjennom kultur.

Ingen steder skrev jeg heller om monisme eller dualisme, men for ordens skyld så er jeg av den mening at bevissthet og dermed våre opplevelser er et emergent fenomen av et monistisk univers; det fysikalske. Dette behøver på ingen måte å bety at alt som dukker opp i vår bevissthet er riktig, og at jeg hevder det betyr på ingen måte at jeg er klassisk dualist. Vi kan fint snakke om gale subjektive modeller, eller oppfatninger om du vil, uten å innføre dualisme noe sted på veien.