Du sammenlikner deg med andre og klarer ikke å glede deg over andres suksess. Du blir heller aldri fornøyd med det du selv oppnår fordi da flyttes bare målposten foran deg. Jeg tror mange har det sånn, selv om du virker litt ekstrem.

Det første du kan begynne med å innse, er at folk stort sett ikke får som fortjent. Hardt arbeid er bra og gir resultater, men hovedtrekkene i livet er ganske tilfeldige. Noen får kreft, noen vinner i lotto og noen får vannplaning midt i en sving. Det finnes ikke noe karmaregnskap i universet som ordner opp.

Det spiller uansett ikke noen rolle, for problemet ditt er ikke ytre faktorer, men selvbildet ditt. Når man går rundt med et ego i underskudd så trenger man konstant påfyll av bekreftelse utenfra. Det er et håpløst prosjekt, fordi det aldri blir nok. Det er alltid noen/noe som er enda bedre. Det er vanskelig å ha gode relasjoner også, når du ikke har et overskudd å gi av. Kjærlighet og vennskap må være fundert i et slikt overskudd, ikke i behovet for å fylle et tomrom. Du må nok jobbe innover skal du bli fornøyd med livet ditt. Det kan du gjøre alene, ellers går det jo an å få hjelp til det også.