Sitat av
GoGreen
Vet ikke hvor denne tråden ville passet, så prøver meg her. Er den helt på trynet, så får dere overse den
Jeg føler meg unormalt lykkelig. Dette er selvfølgelig ikke noe jeg klager på, men trenger å få et utløp for det, da folk generelt har vanskelig for å forstå meg når jeg sier det. Jeg har selvfølgelig dårlige dager som alle andre, går for øyeblikket gjennom et samlivsbrudd, som selvfølgelig er trist, men jeg er fremdeles lykkelig. Har vært lykkelig så lenge jeg kan huske. Og ikke overfladisk, smiler-og-er-blid-lykkelig, men oppriktig tilfreds med livet og meg selv.
Problemet? Vel, er vel strengt talt et luksusproblem, men jeg føler så og si alle i livet mitt er mindre lykkelige, tilfredse, avslappede enn meg, og det er litt slitsomt noen ganger å alltid være den som har det bra som andre kommer til når de har det vanskelig. Opplever også at når jeg forteller folk hvordan jeg føler at jeg blir møtt med enten mistro; at folk tror jeg overdriver eller prøver å overbevise meg selv om hvor lykkelig jeg er, eller sjalusi typ "så fint for deg da...".
Jeg har flere venner som sliter med angst, depresjoner og andre negative sinnstilstander, og som en venn er jeg selvfølgelig der for dem. Skulle bare ønske det var rom for å snakke om hvor lykkelig man er uten å bli oppfattet som en arrogant drittkjerring. Synes det er alt for mye fokus på folk som er ulykkelige og sliter med psykisk helse. Er det bare meg, eller ville det vært et poeng å fremheve de som er oppriktig lykkelige, til inspirasjon og for å spre lykken?
Er det noen som føler på samme måte? I såfall, SÅ BRA!
Hva tror du det er som gjør at du er så lykkelig? Eller, er du av typen som kan bli provosert av andres lykke, isåfall, hvorfor?
(Ps: Jeg har 100% forståelse for psykiske lidelser, at disse er reelle og at de som er rammet ikke bare trenger å se lysere på ting. Men folk flest er ikke nødvendigvis lykkelige selv om de ikke er psykisk syke..)
Sykt bra innlegg. Stor fan av at noen endelig tar opp dette emne. Har selv fundert på hvorfor folk er så grettene hele tiden. Personer som på ingen måte har grunn til å være det. Tenker da spesielt på bekjente som jeg kjenner godt.
Men det er godt å vite at du også føler det slik jeg føler. Jeg føler det faktisk skikkelig sånn jeg også. Jeg har på ingen måte et perfekt liv. Jeg elsker ikke jobben min. Ei heller studieretningen jeg går. Jeg slo opp med kjæresten min for en stund siden. Er ikke dødsrik heller. Men likevel føler jeg at jeg er utrolig glad. Jeg tror ikke dette bare er en overgangsfølelse jeg har akkurat nå. Og jeg tror ikke følelsen er falsk heller. Jeg tror faktisk jeg er virkelig lykkelig. Men jeg har heller ingen grunn til å ikke være det. Jeg har alt jeg trenger. Jeg har en stor familie. Jeg har få gode venner, og god fysisk helse. Så det er kanskje derfor jeg er så lykkelig. Men jeg tror kanskje jeg hadde vært det uavhengig det jeg nettopp nevnte også. Men det vet jeg ikke sikkert, så jeg vil ikke uttale meg om det for sikkert.
Det her kan kanskje høres litt sykt ut, men faktisk iblant kunne jeg ønske det skjedd noe alvorlig i min nærmeste sosiale krets, bare fordi jeg føler jeg trenger litt emosjonell utfordring. Samtidig vil jeg jo selvfølgelig ikke at det skal skje. Jeg tror kanskje det er en fordel om man er emosjonelt stabil for å oppnå en stabil og kraftig lykkefølelse.
Men noen korte spørsmål til deg trådstarter:
- Trives du godt i sosiale settinger?
- Bryr du deg mye om politikk?
- Er du situasjonsbevisst?
- Og til sist, er du nysgjerrig og interessert i mye rart?
Jeg er på ingen måte sykt happy. Fremstår heller ikke speisielt glad ovenfor mennesker jeg ikke har møtt før. Men det er kun fordi jeg føler det er feil av meg å prakke på de meneskene rundt meg masse happiness om de ikke selv spørr om det. Akkurat som at jeg selv missliker at de skal prakke på meg sadness kun fordi at de selv har en dårlig dag eller periode.
Men svaret på ditt opprinnelige spørsmål, er definitivt ja. Selvfølgelig er det greit å være lykkelig. MEN jeg synes likevel lykkelig mennsker skal ta skikkelig hensyn til de som nødvendigvis ikke er like happy.