Da er det jo opp til vedkommende om hun/han vil ta i et tak selv, og komme seg ut av dette. Hvis det da er snakk om f.eks alvorlig depresjon, angstlidelser og så videre. Så klart vil det virke mot sin hensikt å dra for de marineblå gardinene, plante stumpen i sofaen og vente på trygdepengene mens man stirrer tomt ut i luften. For mange er dette bare en "start" og et dytt i riktig retning. Man skal/bør ikke kun støtte seg på NAV. Det er jo en hel drøss av andre tiltak man kan ta i bruk.