Falt litt fra grunnet akutt tannverk.

Hadde ikke regnet med denne tråden skulle blåse opp såpass som den gjorde. Kommet mange interessante innspill!

For å gjøre det helt klart: jeg har null problem med å anerkjenne Wikipedias definisjon av begrepet, ei heller at problemstillingene ved denne definisjonen for noen vil være reelle.

Men jeg har litt problemer med _enda_ et ladet begrep i en suppe av ladede begreper. Hvorfor holdt det ikke med "macho-kultur" som beskrivelse for disse egenskapene hos menn? I seg selv kan dette sees som flisespikkeri, men personlig synes jeg det lukter litt agenda av hele greia. Bytt ut et allerede etablert, velfungerende, mindre ladet begrep med et nytt som er vesentlig mer ladet; ord for ord. Bare min oppfatning though, og dette sees som en del av et større bilde, og hadde ikke vært like problematisk som ett isolert tilfelle.

En annen ting som skurrer litt er at det virker som en del mener det er et ideal å oppnå så liten forskjell mellom menn og kvinner som mulig, på absolutt alle plan. Eller enda verre; at forskjeller i menn og kvinners emosjonelle lyster, mål og idealer er ikke-eksisterende. For alle som har sett Hjernevask med Harald Eia kommer det godt frem at mennesker i høyt ansette stillinger innenfor kjønnsforskning og humanitære fag mener akkurat dette. Selvsagt kan alle oppegående mennesker enes om at likt arbeid=lik lønn, samme rettigheter mellom kjønn etc. Men det er også viktig, mener jeg, å anerkjenne at det faktisk er forskjeller mellom menn og kvinner. Vi er på vei mot et samfunn hvor f.eks. det å snakke om følelser er ansett som produktivt, men å aktivt ikke ønske å snakke om følelser sees på som kontraproduktivt. Og selvsagt er det kontraproduktivt om det fører til depresjon, angst og selvmord - men alle har forskjellige behov ovenfor eget følelsesliv, og en del, kanskje spesielt menn, kan genuint ønske å bearbeide ting uten å prate om det. Jeg forstår at du Pi er reflektert nok til å anerkjenne dette, men samtidig tror jeg at begreper som toksisk maskulinitet kan være med på å undergrave nettopp dette.

Som eksempel kan jeg lett se for meg et skolevesen som skal ha mer fokus på toksisk maskulinitet - som i seg selv sikkert har gode intensjoner og kan være til hjelp for de som måtte slite med definisjonsegenskapene - men som ender opp med å bli en mal for hvordan alle menn nå bør takle eget følelsesliv fremover.