Jeg vil si jeg har vært litt over gjennomsnittet interresert i slike ting og kan sikkert prate i timesvis om det. Alt fra å lese bøker, prøve yoga og meditasjon, kampsport til å ta hallusunogene stoffer. Det sistnemte har jeg tatt meg ei pause i livet fra, uten å gå så veldig inn på detaljer om det, så vil jeg uten tvil si det har gitt meg mest.
Det jeg føler jeg har igjen å få oppleve, er en tradisjonell Ayahuasca sermoni.
Du skjønner man kan være spirituell på mange forskjellige plan uten å bli stempla som en hippy, eller noe i den duren. Likevel vil ikke jeg oppfordre noen til å prøve psykedeliske stoffer. Det er viktig å behandle det med stor respekt.

Prøvde kurs i Trancedental Meditasjon for noen år siden. Det kosta litt, men jeg ble overasket over hvor enkelt det er å meditere. Det er ikke noe sånn "øving gjør mester" greie. Hele greia med meditiasjon er å koble av. Det skal sies det er mange andre typer meditasjon som krever andre teknikker og har andre målsetning til hva man vil oppnå med det, som for eksempel chakra meditasjoner, mindfullness osv. Men TM skjer på en måte helt av seg selv. Du bruker mantra. Når man har holdt på, for eksempel hver morgen og kveld og fått litt rutine. Så merker man at man nesten kan bli avhengig den gode følelsen etter å ha fått meditert litt. Det er mange gode fordeler for helsa når det kommer til meditasjon, noe folk flest ikke er så godt klar over.
Les deg opp på
Ayurvedisk medisin.
Jeg liker godt filosofien til Terrence MCenna
Ellers er det mange plasser jeg vil reise.

Har du lest? Du og Chakraene dine, Pustens Mirakel, Den Niende innsikt, Kundalini?

Kalde dusjer sier du?

Spiritualitet, for meg, er den følelsen som trer inn i meg når jeg er ute i naturen.

Jeg blir overveldet av lukt og skjønnhet, av kaos og økologi.
Av samspillet og helheten. En enorm sorg og en enorm lykke.

Det er ingen guddom der, ingen guru, ingen ritualer.
Bare en følelse av å være en liten del av noe mye større.

Det er dypt personlig og født av mitt fag.
Jeg er biolog, men har alltid vært dratt mot naturen, selv som barn.
Nå vet jeg bare så uendelig mye mer, ser linjene og sammenhengene med større tydelighet.

Jeg har lest mye Arne Næss, Hans Børli og Mikkjel Fønhus.
Men disse er antagelig dårlige veiledere for spirituell oppvåkning og innsikt, hvis du ikke allerede har kjærligheten til naturen i deg.

Det er også et dikt av Mary Oliver som setter litt ord på mitt forhold til naturen.