Nå gjaldt jo akkurat den saken noe så trivielt og enkelt som å trekke en betalingsanmerkning. Det skapte jo ikke kaos for andre ofre. Det handlet kun om manglende vilje hos nav til å lytte og til å ta ansvar når hun selv kontakt nav. 5 ganger uten resultat. Det var helt umulig å løse ifølge nav. Men straks journalister kontaktet dem var selve jobben gjort på et kvarters tid. Hvor mye tid ble kastet vekk de 5 gangene nav nektet for at det var mulig å fikse?

Problemet i akkurat denne saken er jo at hun vant frem fordi hun var så ressurs sterk at hun faktisk klarte å få journalister til å ta saken. Hva med andre i samme situasjon som kanskje sliter litt mer? For dem er det bare å vente og vente.

Det er vel det som gjør denne saken så vond og som gir så dårlig smak. Det er en grunn til at folk havner "på nav". Da er ikke livet greit og ting går ikke på skinner. Og selv små ting kan være umulig å gjennomføre. Det å hevde sin rett kan vise seg umulig om det er snakk om psykiatri, rus eller andre tunge helseproblemer. Hun damen ble jo fullstendig overkjørt av nav og selv advokaten hennes vant ikke frem mot nav. En advokat. Rimelig sikker på at advokaten evnet å formidle forespørselen på en adekvat måte slik at nav forstod hva som måtte gjøres. Likevel klarte heller ikke advokaten til damen å løse saken. Men 1 journalist og fotograf fikk ordnet opp i ekspressfart.