Men det hjelper jo ikke om vi bare lukker øynene. Disse tingene har skjedd, de som ble rammet var mennesker som burde få all mulig hjelp. De siste de trengte var at staten sparket bena vekk under dem. Kronisk syke, mennesker med psykiske lidelser, folk med lese og skrivevansker, deprimerte som knappest klarer å få i seg føde. En svær gruppe folk, gjerne i dype kriser går på nav for å få hjelp. Og hva skjer. De ender opp i en langt verre situasjon. De blir gjeldsslaver, mister bolig, bankinnskudd, ja de blir strippet for alt av verdier og mister også ansiktet offentlig, og blir pålagt en ulovlig nedbetaling i form av tvangstrekk det staten for sikkerhetsskyld også krever inn betalt skatt ennå en gang. Fra mennesker som mest sannsynlig er for syke til å selv klare noen kamp.

Som er for slitne, for utkjørte til å klare se og forstå at de blir krevd dobbel skatt, eller reagere på at tvangstrekket faktisk er ulovlig. For å gjøre det hele komplett, ble de som forsøkte å ta kampen mot systemet knekt straks de forsøkte å få fri rettshjelp, for de ble avvist. Fattigdom og feil bruk av juss var ikke nok til å kunne få innvilget fri rettshjelp, og med pågående tvangstrekk hadde de ikke midler til å betale for advokat selv.

Det skrives om de som måtte sone. Personlig tror jeg at selve soningen var det minste problemet disse menneskene opplevde. At hele vårt sikkerhetsnett sviktet kollektivt når de havnet på en plass i livet der de trengte hjelp, det tror jeg sved langt mer. Det samt det pågående juridiske overgrepet i form av ulovlige trekk.

Eller hva med alle de som ble registrert som "utvandret"? De ble feks nektet psykisk helsehjelp unntatt i akutte situasjoner, feks om de var suicidale. Straks de var over det, ble de sendt ut. Uten oppfølging fra DPS. For systemet fant ikke deres personnummer. Og dette har pågått i årevis, og flere av de det gjelder har forsøkt å få omgjort vedtaket. De har aldri selv meldt flytting utenlands. De er tvangsflyttet. Og dermed radert ut av all offentlig statistikk. Dermed fratatt alle sosiale goder nasjonen kollektivt har bygd opp siden etterkrigstiden. Fratt pass, fratatt all verdighet og fratatt sin eksistens. Og selv frivillige organisasjoner har slått alarm om dette for lang tid tilbake. Og likevel har byråkratiet nektet og rette opp feilene. Folk som har søkt om å få omgjort feilaktige vedtak på utvandring blir møtt med avslag. Avslag?

Hvor er de interne rutinene? Hvor er avdelingsledere, departementssjefer og alle direktørene. Hvorfor er det ingen som har reagert? Er det fordi at de som ble rammet er samfunnets svakeste? At de på grunn av denne kollapsen i vårt system ble fratatt alle sine økonomiske muligheter til å få prøvd saken juridisk? Ville noe slikt skjedd om det rammet en tilfeldig person som var godt bemidlet og som hadde advokaten sin på speed dial? Nei det ville ikke fått slike utslag. Noen ville tatt tak i saken og korrigert et feilaktig vedtak. Og det ville ikke tatt flere måneder eller flere år å rette opp.

Men når det er samfunnets svake. Da er det ingen som reagerer. Ingen som roper stopp. For midt i all elendighet så fører jo slikt til at statistikken pyntes. "Oi oi oi. Se nå er det blitt færre hjemløse dere. Så flinke vi har vært i denne regjeringen. Vi har fått ned antallet uteliggere".

Og kanskje har utfallet av slike vedtak også hjulpet økonomisk? Det er vel strengt tatt budsjettmessig gunstig om det blir delt ut mindre helsehjelp, mindre supplerende livshopphold, mindre bostøtte og hva skal vel kronisk syke med fastlege eller psykisk syke med oppfølging av DPS? De binder jo bare opp ressurser.

Men de boligløse fikk jo ingen bolig. De fikk ikke bedre hjelp. De fikk mindre hjelp. Og færre rettigheter. Og mindre utbetalt. De fikk rett og slett et møkkaliv av staten. Alt mens vår regjeringen skamroste hverandre, og noen av dem gjorde sitt aller beste for å forsøke å sminke sannheten når problemene ble offentlig kjent. Der ordkløyveriet når nye høyder i forsøket på befri seg all skyld. Champagne gjengen i regjeringen har jobbet knallhardt for å ta fra de som nærmest ingenting har i hele sin regjeringsperiode. Og de klarte det og gitt. Mange som lite hadde fra før fikk nå ingenting og det lille de en gang hadde forsvant. Mens noen festkledde mennesker klappet hverandre på ryggen og fikk nok et glass med stett i hånden.