Nå er vel all politikk basert på filosofi. Det være seg sosialisme, liberalisme, konservatisme, fasisme osv. Politiske partier har en eller flere filosofiske og/eller religiøse ryggrader som styrer i prinsippet hva de ønsker å oppnå. Dette gjelder i stor grad også bedrifter (selv om dens filosofiske plattform kun er basert på Laissez-faire liberalisme). Når verden forandrer seg rundt oss er det nødvendig for bedrifter, organisasjoner, politiske partier osv. å tilpasse og forandre filosofi for å henge med i svingene noe som til en hver tid blir diskutert innad i disse instansene.

Her er det også nødvendig å påpeke at filosofi er et vidt begrep. Bare innen "politikkens verden" kan jeg nevne tenkere som; Nietzsche, Karl Marx, Klassisk liberalisme med sin Laissez-faire tankegang, fasismen med Giovanni Gentile som igjen var inspirert av Hegel. Her bare skummer jeg så vidt innom forskjellige filosofiske syn og tanker om hvordan verden skal styres. Har ikke en gang vært innom religion som også i stor grad er med på å styre disse funksjonene.

Hvilken av retningen skal vi velge filosofene våre fra? Skal vi inkludere naturvitenskaplige filosofer? Logikere? Moralfilosofer? Religionsfilosofer? Verdifilosofer? Innen hver av disse samt mange flere kategorier finner man et stort spenn i tanker fra f.eks. moralfilosofer som mener at vi er gitt ett moralsk rammeverk fra Gud (Immanuel Kant) til filosofer som mener moral er et sosialt rammeverk (Friedrich Nietzsche) som til en hver tid er i bevegelse.

Kort sagt, filosofi vil alltid være en del av den organiserte hverdagen. Man stiller sjelden spørsmål rundt dette om man ikke selv engasjerer seg i disse kretser. Filosofer brukes i utvalg, tankesmier og i større bedrifter uten at dette sier noe om utfallet. En filosof i seg selv kan dagens Norge være en gammel-kommunist eller ny-liberal eventuell anarkist og det vil være naivt å tro at disse kommer fram til samme konklusjon på dagens utfordringer.