"Jeg er ganske sikker på at alt dette stammer fra en tidligere ulykke jeg hadde. Ble påkjørt som 16-åring og injesert med morfin i seks uker, så jeg tror egentlig bare hodet mitt asosierer sykehuset med den deilige rusen jeg aldri har kjent på siden. Men det virker fortsatt som om du har en større avhengighet til sykehuset enn til drogene man får der, så det kan godt hende vi føler det helt forskjellig"

Dette er jo typisk grunn til at det finnes så mange missbrukere pga av helt vanlig medisinsk behandlig. Er egentlig ikke så stor forskjell mellom å få injeksjon fra sykehuset eller sette en heroinsprøyte. Det er sikkert en psykisk belastning å bli påkjørt og morfin gjør at du føler det ikke var så fælt. Grunnen til at du ikke blir missbruker etterpå har mye med sosiale omgivelser, moral og holdninger å gjøre. Greia med at en savner det er pga av dopaminutløsningen det gir i belønningsentret i hode ditt som lurer deg til å tro at dette er en god løsning på alle verdens problemer.

Ellers vil jeg si til trådstarter at dette er ikke så uvanlig. Har jobbet selv på sykehus og sett at pasienter får en merkelig eufori av diverse injeksjoner eller blodprøver. Meste av dette kan nok forklares ut av et håp om helbredelse eller lindring. Jeg vil egentlig ikke klandre deg for å være en belastning for helsevesenet ettersom du åpenbart er syk du også. Uansett håper jeg du en gang ønsker deg hjelp. Det jeg lurer på, har du ikke en slags form for skyldfølelse eller empati for dem du tar plassen for i et allerede overfylt helsevesen ?

Også en greie jeg ofte opplever er at pårørende av syke pasienter ofte kommer og ønsker oppmerksomhet om sine egne plager. Jeg antar dette skyldes at vi begynner å få et ganske kynisk mennesksyn/samfun der vi ikke er flinke nok til å akseptere forskjellige mennekselig tanker om ekstensielle/ulike verdier. Det er for mange universelle meninger som kan gjøre at en føler at en ikke helt passer helt inn. Da er det naturlig og søke bekreftelse og omsorg tenker jeg men dette er synsing.